Det er ikke uvesentlig for en KrF-velger om han eller hun stemmer inn en regjering med eller uten Senterpartiet eller med eller uten Høyre. Og det er ikke likegyldig for en arbeiderpartivelger om han eller hun stemmer inn en regjering med KrF eller SV.Slik sett er det tilnærmet fullt kaos i det politiske landskap få dager før valget. Og velgerne er forvirret. Rett nok er stortingsvalg ikke et valg på regjering, men på partilister. Men ikke desto mindre har regjeringsalternativene stått rimelig klart for velgerne ved de fleste stortingsvalgene etter krigen. Lenge fantes det ikke noe alternativ til Gerhardsen-regjeringen, men så var en bred borgerlig koalisjon alternativet til arbeiderpartiregjeringene ved de fleste valgene fram til 1990 da Senterpartiet brøt med Syse-regjeringen.Og ved valget i 1997 gikk KrF, Sp og Venstre til valg på sentrumsalternativet, som til tross for å ha blitt dømt nord og ned av de fleste politiske kommentatorer, førte til en regjeringsdannelse. At Bondevik-regjeringen var villig til å fortære politiske kameler mothårs for å beholde taburettene, er en annen sak. Man flagget i hvert fall et alternativ til Arbeiderpartiet før valget.Foran årets valg figurerer sentrumsalternativet som en politisk fiksjon, skadeskutt både i velgeroppslutning og samhold. Kjell Magne Bondevik tror åpenbart ikke selv lenger på dette og holder flere dører åpne, og Lars Sponheim har for lengst flagget sin interesse for et samarbeid med Høyre. Som regjeringsalternativ fremstår derfor sentrum som et lite troverdig alternativ overfor velgerne foran valget.Og i valgkampen florerer en rekke mer eller mindre realistiske regjeringsalternativer. Ikke som medieskapte konstruksjoner, men som resultatet av politiske utspill fra partilederne, mens velgerne holdes i uvitenhet og kommer i villrede. Som velgere må vi forholde oss til i hvert fall seks regjeringsalternativer som har vært luftet de siste ukene, fra den sittende arbeiderpartiregjeringen til en Høyre-KrF-regjering.Det sier seg selv at dette ikke inviterer tvilende velgere til valgurnene. I følge den siste riksdekkende meningsmålingen fra VG/TV 2 er 40 prosent av velgerne usikre på hvilket parti de skal stemme på en uke før valget. Vi kan ikke se bort fra at uklarhetene om hvilken regjering man stemmer inn er en medvirkende årsak til dette.