I begge tilfelle står slaget om ny og gammel forretningsfilosofi.I begge tilfeller er det mulighetene for store, kortsiktige gevinster.Og i begge tilfeller er de ansatte dypt bekymret for sine arbeidsplasser.Christen Sveaas og Kjell Inge Røkke tilhører en ny generasjon kapitalister. Deres metode er den samme, de «raider» store konserner.Det tok Sveaas ett år og skaffe seg kontroll over Orkla. Røkke har brukt fem år på å overta gigantene Aker og Kværner. Begge historiske bedrifter i norsk næringsliv som gjennom dialog med styresmaktene kan skilte med å være blant «de som bygde landet».I motsetning til Kjell Almskog og Jens P. Heyerdahl har Røkke og Sveaas fortsatt tilgode å vise at de tar det ansvar som følger med å lede bedrifter som utgjør viktige bærebjelker i samfunnet, både i stor og liten skala.Når de fleste andre enn de som ser muligheten til å tjene penger på Sveaas og Røkkes meritter, er kritiske til deres fremgangsmåter i Orkla og Kværner så er det fordi vi synes vi har sett det før.I jappetiden.