«Et statsbudsjett som vil forandre Norge», var finansminister Kristin Halvorsens egenerklæring i forkant av hennes første finanstale i går.
Etter vårt skjønn er det eneste historiske ved den rød-grønne regjeringens første statsbudsjett at det er en SV-leder som finansminister som legger fram statsbudsjettet og at hun har holdt seg strengt til handlingsregelen for bruk av oljepengene, samt at regjeringen muliggjør full barnehagedekning i 2007. Det siste vil være en milepæl i norsk familiepolitikk, dersom det blir virkelighet.
For øvrig er budsjettets profil preget av de normale variasjoner og prioritetsendringer som skjer ved ethvert regjeringsskifte, pakket inn i en retorikk om fellesskapsløsninger og en ny kurs for Norge.
Det er et budsjett som følger den brede vei, uten å provosere verken indeksfamilien eller opposisjonen. Og betegnende nok var opposisjonsledernes reaksjoner på det rød-grønne budsjettet relativt lavmælte. Det var ingen barrikadestorming i Stortingets vandrehall i går formiddag, fordi det var ingen barrikader å angripe.
Høyres Jan Tore Sanner og andre opposisjonspolitikere fant lite annet enn sviktende bevilgninger til forskning, universiteter og høyskoler å gripe fatt i. Viktig nok, men lite med ideologiske veivalg å gjøre.
Det har derimot det mest forhåndsannonserte budsjettinnholdet – skatteskjerpelsen. Skattenivået er brakt tilbake til 2004-nivået, som varslet i Soria Moria-erklæringen. Matmomsøkning, lavere innslagspunkt for toppskatten og økt formuesskatt, også på bolig, vil ramme folk flest. Men økningene for de enkelte skattytere og familier er ikke større enn at de ikke gir grunnlag for noe skatteopprør.
Derimot er økningen av matmomsen fra 13 til 14 prosent et betydelig politisk prestisjenederlag for Sp som regjeringsparti. Da Bondevik-regjeringen økte satsen fra 11 til 13 prosent fikk den borgerlige regjeringen høre hvor usosialt dette var fra den daværende opposisjonen i Stortinget – og ikke minst fra Sp.
Det rød-grønne budsjettet karakteriseres først og fremst ved en tilsynelatende eksemplarisk budsjettdisiplin. Innenfor de rammer handlingsregelen setter har regjeringen funnet midler til et barnehageløft, en økt satsing på u-hjelp, samferdsel og et mangesidig kulturliv.
Men budsjettdisiplinen slår sprekker når det fremgår at regjeringen har basert seg på at partene i arbeidslivet gis ansvaret for å saldere budsjettet ved å finne inndekning for 2,5 milliarder kroner i sykelønn. Et beløp som nøyaktig tilsvarer regjeringens økte satsing på samferdsel. Det gir begrepet kreativ bokføring et nytt innhold.Det er et budsjett som følger den brede vei uten å provosere verken indeksfamilien eller opposisjonen.