I forrige uke hadde NRK klimaendringer og ekstremvær øverst på dagsorden. Jeg håper dette har bidratt til at budskapet om vår tids største og viktigste miljøproblem — de globale klimaendringene - har nådd mange. Også i Norge kan vi forvente mer ekstremt vær, noe som får konsekvenser for oss alle. Næringer som er direkte avhengige av klimaet, som for eksempel reiseliv, jordbruk og fiskeri, er ekstra utsatte.
Våre utslipp av klimagasser truer kloden. De siste 50 årene har temperaturen på kloden steget jevnt og trutt: bilkjøring, boligoppvarming, flyreiser, produksjon og transport av varer - alt bidrar til klimaproblemet. Til nå har det gitt oss en global temperaturstigning på 0,7 grader C. Dersom vi stopper alle utslipp i dag, vil temperaturen uansett stige med 1,3 grader. Forskerne hevder at vi må være forberedt på en oppvarming på 3 grader eller mer i dette århundret dersom vi ikke endrer kurs. Klimaendringene har allerede gitt alvorlige konsekvenser: Hyppigere uvær, hetebølger, kraftig flom og langvarig tørke; katastrofer med store antall døde. Kan vi forestille oss hva vi har i vente hvis oppvarmingen blir fire ganger så stor som til nå?
I Arktis stiger temperaturen omtrent dobbelt så raskt som ellers i verden. I sommer, for første gang, er det observert isfritt hav fram til Nordpolen. Dette hadde man ikke forventet før om mange tiår. Det er ingen tvil: det haster å redusere de globale utslippene av klimagasser. Jeg er overbevist om at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å få til nødvendige utslippsreduksjoner. Kyotoprotokollen var en stor seier, men denne dekker i dag kun 30 prosent av de globale klimagassutslippene og er på ingen måte tilstrekkelig for å løse problemet. Prosessen med å få på plass et mer omfattende klimaregime når protokollens første periode utløper i 2013 startet i fjor. Neste møte er i Nairobi i november, og Norge vil fortsatt være en pådriver i forhandlingene. Vårt mål er å få etablert et ambisiøst klimaregime som fører til vesentlige reduksjoner i de globale utslipp og der flere land tar på seg forpliktelser. En av hovedutfordringene nå er å få med store utslippsnasjoner som USA, Australia, Kina og India.
Regjeringen har vedtatt et mål om at klimaendringene må begrenses, slik at den globale temperaturøkningen holdes under 2 grader. Regjeringen går inn for at et slikt mål skal ligge til grunn for klimaforhandlingene. Dette er en stor utfordring som vil kreve drastiske kutt i utslippene verden over. Samtidig vil vi måtte akseptere konsekvensene av en slik økning. Dette er et dilemma. Vi må være forberedt på at Grønlandsisen kan forsvinne i løpet av noen hundre år. Det vil bety at havnivået stiger med sju meter. I Norge må vi forvente enda villere vær med de store konsekvenser det har for lokalsamfunn og enkeltmennesker. Oversvømmelser og ras vil for eksempel forekomme hyppigere i fremtiden.
Vi må tenke nøye gjennom hvor vi bygger boliger, legger veier og annen infrastruktur. Vi må stille oss spørsmål som: Tåler denne bygningen sterkere vind og kraftigere regn? Vil denne jernbanestrekningen være trygg for ras når nedbøren øker? Kan vi fortsatt fiske torsk i Nordsjøen når havet blir varmere? Ulike landsdeler står overfor ulike utfordringer. Mens Vest-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge får økt nedbør, vil Østlandet i større grad være utsatt for tørre somre. Ulikhetene krever tilpasning til klimaendringer på lokalt hold. De kommuner og sektorer som i dag ikke planlegger for et Norge i endring, går baklengs inn i fremtiden.
Regjeringen vil styrke arbeidet med tilpasning til klimaendringer i 2007. Vi må sørge for at både sentrale og lokale myndigheter arbeider mer samordnet for å være forberedt på et annet klima om noen tiår. Kunnskap som den statlige myndigheter har om rasutsatte områder og flom må brukes av lokale myndigheter som planlegger å bygge skole eller barnehage.
Behovet for tilpasning må likevel ikke ta bort fokus fra utfordringen vi har knyttet til utslippskutt. Hver dag tar du og jeg valg som har konsekvenser for utslipp av klimagasser. Valget mellom privatbil og sykkel er ikke bare et valg mellom komfort og trening. Det er også et valg mellom å øke eller begrense utslipp av klimagasser. Valget mellom å varme opp boligen med panelovn eller pelletskamin er ikke bare et spørsmål om redusert strømregning, men også om fortsatt lave utslipp fra energibruk i Norge. Og hver gang du panter ombruksflasker bidrar du til å spare energi. Det er få miljøproblemer som er så nært knyttet til dagliglivet som klimaspørsmålet.
Det er nødvendig med en klimadugnad hvor alle deler av samfunnet bidrar til å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding våren 2007, hvor vi beskriver nettopp hvordan ulike deler av samfunnet skal bidra til lavere utslipp av klimagasser i Norge.
Globale klimaendringer er et overveldende problem. Regjeringen er innstilt på at Norge skal ta sin del av reduksjonene som kreves for å bringe de globale utslippene ned på et nivå som gjør at vi unngår de verste konsekvensene. Dette vil kreve en betydelig innsats fra oss alle, både på nasjonalt, lokalt og individuelt nivå. Samtidig må vi innse at menneskeskapte klimaendringer finner sted allerede. Vi må derfor forberede oss på ekstremværet som kommer, med de konsekvenser som følger.