Aftenposten har de siste dagene rettet søkelyset mot den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) i kommunene. Ansatte i tjenesten fortviler. De utreder elever og dokumenterer behov, men i mange tilfeller får ikke elever ekstra hjelp — eller de får langt mindre støtte enn ekspertene mener de bør ha.
Som følge av stort arbeidspress i PP-tjenesten kan det ta lang tid før elever kommer inn til vurdering. Og enda lengre tid før PP-tjenesten legger fram sine anbefalinger. Når de først kommer, er det slett ikke sikkert at de følges opp, fordi skolene ikke har de nødvendige ressursene, og prioriterer bort ekstra hjelpetiltak.
Oppsummeringen fra foreldrenes side er nedslående. Ifølge Aftenposten mener de at barna deres får altfor lite hjelp - og at den ofte kommer for sent. Foreldre forteller at det kan ta opptil tre år fra den første henvendelsen til PPT før hjelpen er på plass. Dette er uakseptabelt, og ødeleggende for alle elevene det gjelder.
Opplæringsloven gir alle elever rett til tilpasset undervisning. Det gjelder enten de er flinke eller skolesvake. I praksis viser denne retten seg å være en papirtiger. Fortvilte foreldre ser at det som loves, ikke følges opp. Aller verst er det likevel for elevene det gjelder - enten det handler om lese- og skrivevansker eller andre problemer. Dette er alarmerende med tanke på at presset er blitt større på teoretiske prestasjoner de siste årene, og det minsker ikke behovet for tilpasset opplæring.
Vi frykter at utviklingen - om den ikke snus - vil føre til at stadig flere elever vil føle seg mistilpasset og utstøtt i skolen. Det kan bli svært kostbart på lengre sikt. Jo flere elever som ikke klarer å fullføre skolen, jo flere vil vi få som trenger hjelp til å klare seg senere i livet. Drop-outs i videregående skole er allerede et betydelig problem, og vi er redd dette vil spre om seg om ikke elever i større grad får oppfølgingen de etter loven skal ha.
Også i Kristiansand er det skrikende mangel på ressurser til oppfølging av elevene. Da er det urovekkende at rådmannen allerede nå signaliserer at det blir betydelige kutt i skolebudsjettet neste år. Det kan ikke være veien å gå. Politikerne sitter med ansvaret, og det er de som må avgjøre om det er riktig å kutte 40 lærerstillinger i en tid da behovet for tilpasset opplæring er større enn noen gang. Svaret bør gi seg selv.