Disse linjene i André Bjerkes tolkning av «Kjerringa mot strømmen» beskriver Siv Jensens rolle i norsk politikk. Og i landsmøtetalen i går viste hun seg frem fra sin mest prinsipielt uenige side i et forsøk på et ideologisk velferdsoppgjør med Arbeiderpartiet.
Etter at John Alvheim har gått bort, er det ingen som kan oppvise så mye forurettet indignasjon i norsk politikk som Siv Jensen.
Hun er en gudbenådet og forførende demagog og i går spilte hun på hele sitt register i talekunst, som blant annet Erna Solberg kan misunne henne.
For store deler av landsmøtetalen, oppgjøret med Aps omsorgs— og eldrepolitikk og kravet om valgfrihet, var en blåkopi av Erna Solbergs landsmøtetale for en uke siden. Erna hadde 88 gamle Alfhild som sannhetsvitne på valgfrihetens velsignelse i eldreomsorgen. Siv stilte med cerebral pareserammede Finn.
Begge var opptatt av retten til å velge hvem man slipper inn i sitt eget hjem. Det et gammelt knep å la sine retoriske poenger ledsages av et navn og et ansikt.
Eller å henvise til et sykehjem (i Danmark) hvor man erstattet sovemedisinen med Baileys.
Eller å raljere med kultureliten som fordømmer pakketurer, campinggrill og Grandiosa - selve kodenøkkelen til Frp - og dermed uttrykker forakt vanlige folks valgfrihet.
Siv Jensens valgstrategi er å gjøre kommunevalget til et verdivalg med Ap som hovedfiende og den individuelle valgfriheten til hovedsak.
I den grad Frp og Høyre makter å sette omsorgspolitikken på dagsorden i valgkampen, har Ap en dårlig sak i mange storkommuner hvor eldre og pleietrengende og deres pårørende vil kjenne seg igjen i Siv Jensen og Erna Solbergs elendighetsbeskrivelser.
Men det er i klimapolitikken Siv Jensen briljerer som Kjerringa mot strømmen med sin standhaftige avvisning av egne, nasjonale mål for CO2-kutt i Norge. Siv Jensen bekreftet at Frp er klimaavvikeren i norsk politikk - partiet uten annet nasjonalt klimaprogram enn lavere bilavgifter og høyere vrakpant.
Dagens heteste politiske tema ble avspist med noen minutter på tampen av hennes timelange tale, hvor hun begjærlig brukte Gro Harlem Brundtlands uttalelser om «nasjonal selvpining» i den norske klimadebatten for alt hva den er verdt: «Jeg forstår ikke problemstillingen. Hvorfor er det mindre moralsk å rense kullkraftverk i Kina enn her?» (Gro Harlem Brundtland/Siv Jensen)
Det er vel også et spørsmål Jens Stoltenberg stiller seg i stille stunder.
Arbeiderpartiet og Høyre har avviklet to landsmøter som vakte politisk oppsikt fordi partiene ga politikken et nytt innhold og endret sin miljøpolitiske kurs radikalt ved å fremstå som «nye Ap» og «nye Høyre».
Frps partiplate har vært avspilt til det kjedsommelige.
Siv Jensens parti fremstår som traust og urokkelig gjenkjennelig i sin Kjerringa-mot-strømmen-politikk.
