Fortsatt en eksklusiv, kristen gruppe

Menigheten Samfundet i Kristiansand og Egersund, ofte betegnet «lomelendingene», ble grunnlagt av Bernt Lomeland i 1890 i protest mot endring i dåpsritualet i Den norske kirke. De siste årene har det vært en ny intern debatt om dåpssynet.

Publisert

Menigheten Samfundet har overlevd tidligere stridigheter, blant annet den som endte med at kvinner kan bruke bukser og ha moderne frisyrer. Stridigheten om dåpen er grunnleggende, skriver artikkelforfatterne. Foto: Reidar Kollstad

  • Institutt For Sykepleievitenskap Uia
  • Universitetslektor
  • Grete Vabo
  • Historie
  • Filosofi
  • Professor Institutt For Religion
  • Dagfinn Ulland
  • Ph.d-kandidat i Religionspsykologi Ved Det Teologiske Menighetsfakultet
  • Hege Kristin Ringnes

Skulle andre kirkesamfunns dåp anerkjennes eller skulle en se på seg selv som den eneste sanne kristne menighet? Etter en lang prosess ble det vedtatt på menighetsmøtet i november 2012 å fastholde det gamle synet på dåp og kirke, og slik videreføre den tradisjonelle linjen. Dette skriver vi om i forskningsartikkelen ”Tradition and Change: Negotiations of Exclusivity and Inclusivity within ”The Community”: a Conservative Norwegian Christian Group” som nylig er publisert i Scandinavian Journal of Religion and Society.

Religiøs gruppe med sekteriske trekk

Når vi som forskere har laget et eget prosjekt om Menigheten Samfundet, er det for å fremskaffe kunnskap om denne konservative kristne gruppen i nyere tid, som siden opprettelsen har vært det man kan betegne en eksklusiv religiøs gruppe med sekteriske trekk. Vår hensikt i forskningen har ikke vært å dømme eller kritisere, men å forsøke å forstå. Vårt grunnsyn er at religiøsitet er normalt og kan ha både fordeler og ulemper for troende også i eksklusive grupper som Menigheten Samfundet. Det kan gi mening i livet, vennskap og felleskap, men også medføre psykologiske påkjenninger knyttet til det å sette seg utenfor majoriteten, eller det kan være interne prosesser og maktrelasjoner som har konsekvenser for enkeltmedlemmer.

Les også :

Les også

«Lederne i Menigheten Samfundet er utvalgt av Gud»

Før vi startet prosjektet, hadde vi fått vite, blant annet gjennom tidligere artikler i Fedrelandsvennen, at det eksisterte interne teologiske uenigheter knyttet til dåpssynet, noe vi ønsket å se nærmere på både fordi Menigheten Samfundet er en unik gruppe men også fordi vi mener at dette er overførbar kunnskap, og kan ligne prosesser i andre grupperinger. En av forskerne, Grete Vabo, har selv tidligere vært medlem av denne gruppen. Vi har intervjuet til sammen 25 personer, både medlemmer og tidligere medlemmer. Fokus i den nevnte forskningsartikkelen har vært på selve prosessen fra ca 2000-2012 og de ulike posisjonene.

Det tradisjonelle synet på dåp

Hva fant vi?

Vi identifiserte to hovedposisjoner i menigheten når det gjelder synet på dåp. Den første betegnet vi tradisjons-teokratene, som på Guds vegne anså seg å være bærere av den rette tradisjonen. De ville opprettholde det tradisjonelle synet på dåp som betyr å kreve gjendåp av nye medlemmer. Disse la ofte vekt på de hverdagslige fordelene med å være medlemmer, de var lojale mot ledelsen og deres konservative teologi. Den andre posisjonen var utfordrer-hermeneutikerne. De var opptatt av fortolkning av tradisjonen og ville gå til bunns i prinsipielle teologiske spørsmål, noe som innebar at det ble stilt spørsmålstegn ved læregrunnlaget for menigheten kombinert med åpenhet for å akseptere dåp fra andre kirkesamfunn. På den måten utfordret de tradisjonell autoritet, organisasjonskultur og kriterier for eksklusivitet. Tradisjons-teokratene «vant saken» siden det eksisterende syn på dåp og kirke ble opprettholdt. Samtidig hadde det skapt uro og vansker for enkeltpersoner.

Vi identifiserte to hovedposisjoner i menigheten når det gjelder synet på dåp.

Prosessen i perioden frem mot 2012 foregikk i fire faser: startfasen, forhandlingsfasen, konfliktfasen og skismafasen. I den første fasen kom det gradvis til syne en betydelig uenighet knyttet til dåp og kirkesynet. En gruppe medlemmer, deriblant flere lærere, mente at det ikke lenger var hold i de begrunnelser som var hovedårsaken til dannelsen av menigheten i 1890 årene. Det var først når lærerne problematiserte dette at menighetens ledelse gikk mer aktivt inn i saken. I flere år pågikk en forhandlingsprosess internt uten at den kom åpent ut til alle medlemmer. Samtidig var det noen som visste om denne interne striden og det skapte en uro. Noen av utfordrerne ble sykmeldt eller sluttet i menigheten.

To motstridende hovedsyn

I konfliktfasen ble den interne striden kjent og det ble planlagt en prosess for å behandle denne uenigheten åpent i menigheten. I 2010, 2011 og i 2012 var dåp og kirke-saken hovedfokus på menighetens årlige fellesmøte, og to motstridende hovedsyn ble stående. Etter mange samtaler og møter, både privat og offentlig i menigheten gikk det i siste del av 2012 mot en beslutning som førte over i skismafasen. Da det endelige vedtaket på nyåret 2013 ble offentlig, inneholdt det ingen endring i menighetens tradisjonelle standpunkt. Noen av medlemmene som tilhørte utfordrer-hermeneutikerne, deriblant Grete Vabo, valgte å melde seg ut av menigheten.

Menigheten Samfundet har overlevd tidligere stridigheter, blant annet den som endte med at kvinner kan bruke bukser og ha moderne frisyrer.

Menigheten Samfundet har overlevd tidligere stridigheter, blant annet den som endte med at kvinner kan bruke bukser og ha moderne frisyrer. Stridigheten om dåpen er grunnleggende, den medførte selve menighetsdannelsen i sin tid. Med vedtaket i 2012 opprettholdes tradisjon og eksklusivitet. Forandring i det grunnleggende dåpssynet og en mer inklusiv teologi ble avvist. Det har kostet i form av at enkeltpersoner og familier har opplevd prosessen svært krevende. Flere har mistet sin primære tilhørighet, og det har ført til splittelser i familier og blant venner. Samtidig kan utfallet være det som sikrer gruppens fortsatte unike eksistens, og mange medlemmer vil fortsette det som de opplever som et godt liv i en avgrenset og trygg ramme knyttet til Menigheten Samfundet.

Publisert