Regjeringen har bestemt at klimagassutslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Bl.a. skal andelen fornybar energi økes med 27 prosent. Det aktualiserer det faktum at det største potensialet for energisparing, energieffektivisering og framtidig bruk av alternative energikilder ligger i de private boligene. 41 prosent av all energibruk i Norge skjer i landets bygningsmasse. Av dette utgjør boliger og fritidsboliger 72prosent. Når vi skal erstatte dagens fossile energikilder med fornybar energi, så vil oppgraderingen av boliger være av svært stor betydning. 77 prosent av boligene i Norge er eneboliger. 80 prosent av byggene vi har i dag vil være her også om 40 år.

Mangel på viten

Den naturvitenskapelige viten om alternative energikilder er ikke nok.

Når så lite er gjort energimessig i privathus og i større bygg både i privat og offentlig sektor, så har dette ikke sin årsak i mangel på viten om alternative energikilder; altså kunnskaper i fysikk, kjemi eller matematikk. Det er samfunnsmessige, politiske, kulturelle og økonomiske forhold som ligger til grunn for manglende endring i klima— og energiatferd hos boligeierne.

En grunnleggende forutsetning for å nå målene med å erstatte dagens tradisjonelle energiproduksjon med fornybare energikilder, er en endring i folkes holdning til sitt eget energiforbruk.

Energisparing

Befolkningen må engasjeres i og informeres om energisparing og alternative energikilder på en helt annen måte enn det som gjøres i dag. Alle må trekkes med, fra barnehagebarn, elever i barne- og ungdomsskole

og videregående skole til studenter. De er fremtidens beslutningstagere og vil over tid være de som fatter de avgjørende beslutninger. Men de har også stor innvirkningskraft gjennom sine holdninger og press på sine foreldre. Husk røykeloven. Informasjonen må gjøres annerledes, mer interessant, mer opplysende og mer bevisstgjørende.

Det kan gjøres ved å etablere samfunnsvitenskapelige klima— og energihus, etter mønster fra, og kanskje som en del av, de naturvitenskaplige vitensentrene. De gir viten om fornybare energikilder, men ikke innsikt og innlevelse, slik som den generelle læreplanen krever av det miljøbevisste menneske: «Undervisningen må motvirke oppsplittet læring. Konkret viten er nødvendig, men er alene ikke nok - helhetlig naturfaglig og økonomisk kunnskap er også nødvendig. I undervisningen må den knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og politikk og til etisk orientering. Elevene må lære å se ting i sammenheng og bevare overblikk».

Samfinnsvitenskapens innsikt

Vitensentrene diskuterer ikke interaksjonen mellom bruk av de forskjellige energikildene og den konsekvens dette har for natur og miljø. Heller ikke blir den etiske orienteringen vektlagt på noe vitensenter.

Den naturvitenskapelige viten om alternative energikilder er ikke nok. Målene kan bare nås gjennom samfunnsvitenskapenes innsikt og innlevelse. Hvorfor-spørsmålene må vektlegges, stilles og besvares. Sagt på en annen måte: Trærne er viktige, men skogen er viktigere. Gjennom interaktiv læring må deltagerne selv inspireres til å stille de viktigste spørsmålene, og de må selv søke og finne svarene.