Etter 2000 år med tradisjoner og læresetninger har de velmenende «teologer» funnet ut at veiledningen som kirken har gitt var feil.

Det er vanskelig å forholde seg til at kirken plutselig velsigner det den før advarte mot, når gamle sannheter ikke lenger er sannhet, kan man spørre, hvis mennesker er lurt trill rundt av kirken i 2000 år — er det da noen grunn til å legge særlig vekt på de nye tolkninger av den gamle bok?

Når jeg har tillatt meg å sette ordet «teologer» i anførselstegn, er det fordi jeg har en sterk mistanke om at vi ikke har med teologer å gjøre, men med det som bibelen omtaler som lærere som forkynner det som klør i ørene (2 tim 4.3).For egen del har jeg ikke noe behov for å høre hva mennesker mener når jeg oppsøker en kirke, den eneste grunn til å gå der, er for å finne ut om det finnes en Gud som har noe å meddele. Jeg har ett oppriktig håp om at mine åndelige opplever ikke handler om hallusinasjoner, men at det som faktisk skjer, er at Jesu ord i Matt 11v25 går i oppfyllelse.

Hele Matteus kap. 11 er for øvrig et kapittel i Jesu undervisning som er verd å grunne over, kapittelet anbefales på det varmeste, for den som har noen som helst interesse av å forstå noe som helst av: Hvem Gud er, hva Han gjør, og hvilket håp Han gir.