Valerie Kubens gjør helt rett i sin anmeldelse av bokproduktet Byselskabets årbok 2014 når hun trekker frem at boka er skrevet av menn og for menn når det konsekvent er gjennomført at man ser bort fra at det var ved det valget at kvinnene fikk sitt gjennombrudd i vår by. Tenk deg den sensasjonen. 12 år før kvinner fikk stemmerett så stormet det sju kvinner inn i den ærverdige mannsdominerte bystyresalen.
Rådhuskvartalet
Sju kvinner som skulle få sin signatur i byens nå nye rådhuskvartal i hvert sitt møterom.
Så skjedde ikke etter at navnekomiteen hadde vært i virksomhet. En — 1 - av disse foregangskvinner fikk seg tildelt et rom. Resten ble besatt av tilfeldige kvinner som levde på 1700-tallet eller tidlig på 1800-tallet eller sågar først ble født på slutten av 1920-tallet + 1 sier og skriver en mann.
Navnekomiteen
Hele ideen om pionerarbeidet til sju kvinner ble smuldret bortda navnekomiteen fikk godkjent sine endringer i formannskapet, mens det ikke er et spørsmål om ikke vår høyeste myndighet - bystyret- skulle fått seg dette forelagt til avgjørelse all den tid det i utgangspunktet her dreide seg om at 13 prosent av setene i bystyrets sal plutselig ble fylt opp med noe så uhørt på den tiden som kvinner med stemmerett!