For noen uker siden ble ordførerkandidater i Kristiansand spurt om hvem som bør lære barn og unge personlig økonomi. Kandidatene fra både Høyre og Arbeiderpartiet svarte at dette er foreldrenes ansvar. Hvordan den enkelte velger å prioritere bruk av egne penger er forankret i personlige verdier og holdninger. De mente at slikt bør foreldre ta seg av, og at det ikke skal pålegges skolen.

Selvfølgelig bør foreldre gi sine barn grunnleggende økonomiforståelse. Men det betyr ikke at skolen bør la være å gjøre det. For eksempel handler også kosthold om personlige preferanser og verdier. Likevel er «Mat og Helse» innført i skolen som et allmenndannende fag for å gi elever forståelse for konsekvensene av det de spiser. Gevinsten for samfunnet er at opplæringen kan bidra til at flere velger en helsefremmende livsstil. Dette reduserer kostnader for samfunnet ved at færre får kostholdsrelaterte sykdommer. Opplæring i ernæring i skolen gir positive effekter både for den enkelte og for samfunnet. Det er derfor lurt å ta det med i læreplanen.

Slik vil det også være for opplæring i økonomi. God orden i egen økonomi gir velferdsgevinster for den enkelte borger. Samtidig vil samfunnet tjene på å heve det generelle kunnskapsnivået i økonomi. Lav forståelse for finans i befolkningen fører til at finansmarkedet ikke fungerer som det skal. Godt informerte forbrukere, som etterspør bedre produkter og tjenester fra finansinstitusjonene, er en forutsetning for at finansmarkedet skal fungere effektivt. Denne forutsetningen synes ikke oppfylt nå. Det brukes stadig mer offentlige penger på økonomisk rådgivning og innkreving av gjeld, fordi antall husholdninger med betalingsproblemer øker. Inkassobransjen er en vekstnæring med store inntekter. Og dersom risikoen ved å gi lån øker fordi sannsynligheten for mislighold øker, kan det føre til at alle etter hvert må betale en høyere pris for kreditt.

Alle kommuner må ha et tilbud om veiledning til personer med økonomiske problemer. Ifølge tall fra kommunene mottok cirka 23.000 personer økonomisk rådgivning i 2009. Navs arbeid med økonomisk rådgivning har blitt trappet opp siden 2004. Rådgivere har blitt kurset og gjeldsrådgivere ansatt. Det er utviklet en nettside for økonomi— og gjeldsspørsmål, og det er etablert en landsdekkende rådgivningstelefon. Det er laget en brosjyre med selvhjelpsråd for økonomiske problemer. Alt dette betales av stadig mer skattepenger, fordi behovet for økonomisk rådgivning og gjeldsmegling øker.

Inkassoforetakene fikk over 5,1 millioner nye inkassosaker i fjor. Ved utgangen av 2010 var det registrert mislighold av forpliktelser for over 63 milliarder kroner. Av disse utgjorde hele 25 mrd. forsinkelsesrenter, omkostninger og merverdiavgift. Inkassoforetakene hadde en inntekt på 2,35 mrd. i 2010. Nå er ikke alle inkassosaker tegn på alvorlige betalingsproblemer, og mange saker involverer ikke privatpersoner. Men utviklingen i antall saker er en indikator på at flere sliter økonomisk. Inkassobyråene melder også at problemene med å betale øker mest i de yngre aldersgruppene.

Oslo byfogdembete melder at antall gjeldsordningssaker blir flere. Økningen var på 49 prosent i første halvår i 2011, i forhold til 2010. Basert på beregninger for første kvartal, ventes det hele 3648 saker i år. Det er det høyeste tallet på over ti år. Namsfogden i Oslo, Alexander Dey, gir skylden til stor kredittkort- og forbruksgjeld. I tillegg har antall gjeldsordningssaker som blir behandlet i rettsapparatet, økt. Betalingsproblemer er også en belastning for vårt rettssystem.

Et annet tegn på kunnskapsmangel er at kun to av ti som innklager finansforetak får medhold i Bankklagenemnda. Av de 197 sakene som ble behandlet i 2010, fikk klager medhold i kun 38. Årsaken til at så mange ikke får medhold hos nemnda, kan skyldes lavt kunnskapsnivå hos den som klager. Informasjon om produkter og deres vilkår kan ha vært tilgjengelig på kjøpstidspunktet, men kundene kan ha forstått den feil. I tillegg behandlet finansklagenemndas sekretariat tusenvis av klager på forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Her får klager medhold i mindre enn 30 prosent av sakene.

En rapport fra Statens Institutt for Forbruksforskning viser mange ulike årsaker til betalingsvansker. Ønsker vi å redusere antallet husholdninger med økonomiske problemer, bør vi gjøre noe med disse. De vanligste årsakene er endringer i inntekts- eller kostnadsnivå, gjerne som følge av arbeidsledighet, skilsmisse, sykdom, renteøkning eller generell prisstigning. Økning i betalingsproblemer observeres også ved systemomlegginger, som ved dereguleringen av markedene for bolig og kreditt, eller ved omlegginger av skattesystemet. Til sist har utvikling av nye finansprodukter, som ulike typer kreditt eller investeringsprodukter, gitt opphav til betalingsproblemer.

Det kreves altså mer enn mestring av renteregning for å unngå betalingsproblemer. Man må i tillegg lære å budsjettere og planlegge for fremtiden, ta høyde for uforutsette hendelser og forstå hvordan endringer i omgivelsene kan påvirke privatøkonomien. En bør også kunne finne fram i jungelen av finansielle tjenester. Dette er komplisert og vanskelig og krever langsiktig opplæring.

Det er et stadig press om å få inn flere emner i grunnskoleopplæringen. Og skal vi ta med alt som er viktig, vil barna få svært lange skoledager. Derfor må vi overlate noen oppgaver til hjemmene. Men de siste års utvikling viser at opplæring i økonomi er en komplisert oppgave som mange hjem ikke makter. Dette gjør de unge sårbare og utsatte for uheldige valg angående lån. Det kan svekke deres økonomiske situasjon i lang tid. I tillegg kan det utløse behov for hjelp fra Nav og rettsvesen. Opplæring i privatøkonomi vil kunne forhindre at så mange unge får betalingsproblemer. Gevinstene er mange både for den enkelte og for samfunnet. Det er for viktig til at vi kan la det være en privatsak. Det bør heller være en naturlig del av allmennutdanningen.