I gårsdagens artikkel forteller finansminister Sigbjørn Johnsen hvorfor han mener vi ikke bør bruke mer oljepenger i Norge enn det som tilsvarer fire prosent av avkastningen, som ved årsskiftet var cirka 128 milliarder kroner. Det vil true norsk konkurranseevne.
Men regjeringens bruk av oljeinntektene kritiseres også fra en an annen kant. Landets nye sentralbanksjef Øystein Olsen har vist hvordan regjeringen har endret syn på hvordan oljeinntektene skal brukes. Da statsminister Jens Stoltenberg foreslo handlingsregelen i 2001, la han vekt på at pengene skulle brukes til å styrke den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi, slik at landet står bedre rustet når olje— og gassinntektene forsvinner.
«Men myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, synes å ha kommet noe i bakgrunnen», sa Olsen i februar. Han siktet til at regjeringen nå legger mindre vekt på infrastruktur, jernbane og produktivitetsskapende skattelette. I dag er hver niende krone brukt i offentlig sektor en oljekrone. Ingen andre regjeringer har noensinne bevilget så mye penger til det offentlige.
Kritikerne mener at den største trusselen mot en fornuftig bruk av oljepengene er at myndighetene ikke prioriterer investeringer. Noen foreslår at handlingsregelen bør senkes til tre prosent for at konkurranseutsatt industri ikke skal bli utkonkurrert.
Et tegn på at kritikerne har et poeng, er at produktiviteten i Norge har falt med 20 prosent siden 2001. Norge er det landet i OECD med størst andel sysselsatt i offentlig sektor, hver tredje jobber der, og vi har den laveste andelen sysselsatt i industrien.
Presset fra befolkningen om velferdsøkninger er utvilsomt stor, særlig nå før et lokalvalg. Men utbygging av firefeltsvei på Sørlandet er betydelig viktigere for vekstevnen og dermed for den langsiktige velferden.