På Sørlandet er presset stor i alle kommunene, og det er mange attraktive hyttekommuner som for eksempel Kragerø. Kristiansand er en viktig by, men samtidig en populær hyttekommune. På Sørlandet vil vi fortsatt ha et sterkt vern mot inngrep som hindrer folks adgang til sjøen, og som sikrer vakre landskap, kulturmiljø og naturmangfold. Vi må også sikre urørte områder for våre barn og barnebarn.

Jo flere folk det bor i et område, jo mindre strandlinje er det å fordele. Der må vi passe godt på det som er igjen av strandsonen. Er det lite folk og mye strandlinje, kan vi tillate noe mer utbygging.

Jeg snakket nylig med en mexicaner som var i Norge den første uka i fjor med ordentlig sommervarme. Han hadde vært med på båttur etter arbeidstid. Det myldret av båter og badegjester på fjorden og på land, maken til stemning hadde han aldri opplevd. Her ville han gjerne bo!

Strandsonepolitikken er ikke laget for å hindre folk i å utfolde seg. Tvert imot: Vi vil sikre at du og jeg skal kunne bruke de fine sommerdagene til å kjøre båt, gå i land, bade, fiske, padle, grille og spille ball langs kysten. Også vi som eier hytte eller hus har interesse av dette. Derfor står allemannsretten så sterkt i Norge.

I noen områder ligger det tett i tett med hus og hytter i dag. Her må målet være å sikre urørte områder slik at framtidas nordmenn også kan oppleve urørt kystnatur. Dessuten må vi forhindre bygging som stenger folk ute fra strandsonen. Vi må unngå ulovlige gjerder og andre stengsler som er laget av folk som helst vil ha hele stranda for seg selv. Samtidig skal vi selvsagt respektere privatlivet til dem som har hytte eller hus.

Et annet viktig mål er å sikre områder som har uberørt natur, med planter, fugler og dyr, som vi vil ta vare på. Et slikt eksempel er Ytre Hvaler nasjonalpark som vi åpnet i fjor sommer. Ubebygde områder har et sterkt vern i strandsonepolitikken.

Det er fortsatt et forbud mot bygging i 100-metersbeltet fra sjøen over hele landet. Unntak skal skje gjennom helhetlige planer, ikke tilfeldige dispensasjoner. Vi må unngå at strandsonen bygges ned bit for bit til det ikke er noe igjen. Prosessene skal være vidåpne for allmennheten og for media. Da hindrer vi også mistanke om at de som har gode lokale kontakter får rettigheter som nektes andre.

Indre Oslofjord er noe helt annet enn ytre Sognefjord, og Vestfold ligner ikke mye på Varanger. Store deler av kysten er utilgjengelig og værhard. Derfor mener vi det er riktig å dele inn landet i ulike soner avhengig av hvor sterkt presset på strandsonen er.

I Oslofjorden er det så lite tilgjengelig strandlinje igjen at vi må ta ekstra godt vare på den vi har. Derfor er dette en egen sone, med klare retningslinjer mot utbygging. Dette har vært praktisert i snart 20 år og er ikke særlig omstridt.

Langs sørlandskysten og i områdene rundt Stavanger, Bergen og Trondheim er det også mye folk og attraktive områder. Her må vi være varsomme og holde igjen. Vi må unngå samme utvikling som rundt Oslofjorden.

Hva med resten av landet – Nord-Norge, Sogn og Fjordane og distriktskommunene for øvrig – er det fritt fram der? Her skal det være mulig å bygge forsiktig i strandsonen, først og fremst for å drive næringsutvikling, etter en helhetlig plan. Men kommunene skal ta hensyn til fri ferdsel, natur og landskap også i slike områder av landet. Utbygging skal fortrinnsvis skje i områder som er utbygd fra før, og man skal alltid vurdere om bygninger kan trekkes unna sjøen.

Rorbuer beregnet på turister vil lettere kunne godkjennes i strandsonen i Nord-Norge enn på Sørlandet. Men det er ingen automatikk i at de blir godkjent i Nord-Norge heller. I et område ved Saltstraumen sa jeg nei til utbyggerne for å ta vare på et enestående naturområde.

Jeg er glad for at de nye strandsoneretningslinjene vi rødgrønne nå har vedtatt stort sett er blitt positivt mottatt land og strand rundt, på sørlandskysten som på Vestlandet og i Nord-Norge. Med klokskap og fleksibilitet kan man få til mye innenfor regelverket. Jeg var nylig i Tvedestrand og snakket med ordføreren der. Han har fått til et utmerket samarbeid med fylkesmannen der de sammen prøver å finne smidige løsninger som ivaretar naturvern og fri ferdsel i strandsonen.

Reaksjonene er overveiende positive så langt jeg har kjennskap til. Jeg håper og tror at lokalpolitikerne vil bruke de nye retningslinjene til beste for alle.

Det gjenstår bare å ønske alle en god sommer med friluftsliv på svaberg og strender!