Elevene skal få større utbytte av skolegangen. Karakterer er ikke blant virkemidlene. Lærere skal bli flinkere til å bruke vurderingsformer som fremmer læring.

Utdanningsdirektoratet iverksatte den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» da kapitlet i Opplæringsloven om individuell vurdering av elevene ble endret fra 1. august 2009. Den nye forskriften legger til grunn at vurderingen skal ha læring som overordnet mål.

Elevene skal skjønne hva de skal lære. De skal kjenne og forstå kriteriene som ligger til grunn for vurderingen og få tydelige tilbakemeldinger på det de har gjort. De skal også være involvert i vurderingen av eget arbeid og få råd og veiledning om hvordan de kan bli bedre.

Kartlegging av elevenes kunnskapsnivå er ett av skolens verktøy i «Vurdering for læring». Kristiansand og de seks andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet har innført felles kartleggingspraksis. Som skal gjøre det lettere for skolene å følge den enkelte elevs læring og utvikling. Både i forhold til elevens evner og forutsetninger og til kompetansemålene i Kunnskapsløftets læreplandel.

Opplæringsloven gir elevene rett til individuelt tilpasset opplæring. Gjennom «Vurdering for læring» får den enkelte elev konkret hjelp og veiledning til å komme videre i læringsprosessen. Noe som må være til stor nytte for alle, enten de er flinke, middelhavsfarere eller svake.

Mens skoler i Kristiansand står midt oppe i dette viktige og krevende arbeidet, finner bystyrets flertall det for godt å innføre karakterer i barneskolen. En vurderingsform som verken er egnet til å klargjøre læringsmål eller å fremme mestring. For hva kan et tall fortelle?

Karakterer kan komme til å gjøre mer skade enn nytte. Ikke minst kan de forsterke elevers dårlige prestasjoner, fordi de svake konkurrerer mot de beste. Da er utfallet alltid gitt. Å bli målt mot seg selv og oppleve fremgang, vil i langt større grad kunne bli en kilde til motivasjon og innsats.

Det mener åpenbart ikke flertallet i Kristiansand bystyre. Så overbevist synes de å ha vært at de banket gjennom vedtaket om karakterer i barneskolen etter et benkeforslag fra Frp. At en sak av slik alvorlighetsgrad behandles på en så lemfeldig måte, svekker tilliten til bystyreflertallet. Mest urovekkende er likevel at hastevedtaket rammer elevene med full tyngde.

Begrunnelsen til noen av de folkevalgte for å støtte karaktervedtaket, styrker mistanken om at dette er lite gjennomtenkt. En av dem spør hvorfor man på død og liv skal gjøre dette til en viktig sak. Utslagsgivende for en annen var hans bakgrunn i speideren og barns iver og interesse for å vite hvordan de ligger an. Og en tredje fremholder at hun selv vokste opp med karakterer og at det derfor er greit å få prøve det ut.

Det gjentas stadig i skoledebatter at én av fem elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Et betimelig spørsmål er om noen av disse sitter i Kristiansand bystyre. Langt fra alle kan ha satt seg inn i «Vurdering for læring». Nå kan det selvsagt skyldes at de ikke har hatt anledning til det, men i så fall blir vedtaket om å innføre karakterer enda mer foruroligende.

Bystyreflertallet kan heller ikke ha tenkt på at å gi riktige og rettferdige karakterer krever både lang erfaring og kompetanse. Selv i skoleslag som har hatt karakterer over lang tid, viser det seg krevende nok. Karaktersetting er dessuten ingen objektiv øvelse. Det finnes mange eksempler på at like besvarelser vurderes vidt forskjellig alt etter hvilken lærer som sitter med den røde pennen. Ofte er det også store sprik mellom standpunkt— og eksamenskarakterer. Likevel har bystyrets flertall tro på at elevene vil prestere bedre når de bedømmes med et tall av barneskolelærere helt uten erfaring med karakterer.

Skolene med sine ledere og lærere bør i stedet få ro til å videreutvikle vurderingsarbeidet som er i gang. Et prosjekt basert på medvirkning og dokumentasjon. Elevene er involvert i å sette individuelle mål for egen faglig og sosial utvikling. Lærere og skole anvender et pålitelig og godt verktøy for å skreddersy tilpasset opplæring – med fokus på den enkelte elevs fremgang i forhold til de individuelle målene som er satt.

En fersk evaluering av Kunnskapsløftet avdekker at den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevenes faglige resultater i ungdomsskolen, er foreldres utdanning. Med et slikt bakteppe, virker det utopisk at karakterer på barneskolen skal utgjøre den store forskjellen. Karakterer vil heller sementere forskjeller, mens «Vurdering for læring» åpner muligheter for at alle elever kan ta ut sitt beste.

Vi har hatt karakterer på barnetrinnet før. De ble fjernet i 1974. Barneskolen bør forbli karakterfri. Skolene må fortsette å innarbeide vurderingsformer som har hele mennesket for øyet – ikke bare hukommelse.