Hun fortjener fornyet tillit ettersom hun har gjort et iherdig arbeid for å videreføre arbeidet med å omskape den gamle høyskolen til universitet. Ernst Håkon Jahr fikk sikret skolen universitetsstatus i sin rektorperiode, og Lauvdal fikk æren av å stå for åpningen i 2007. UiA er tidvis blitt utsett som hakkekylling hos akademiske miljøer i hovedstaden med anklager om å vanne ut universitetsbegrepet, og ettertiden har vist at det skal mer til enn en navneendring for å komme i førstedivisjon.
UiA har helt siden 2007, med rette, klaget over at de får for lite forskningsmidler fra staten i forhold til de gamle universitetene. Til tross for det, viser en nylig gjennomført undersøkelse at UiA var det universitetet med nesthøyest forskningsproduksjon i 2009 målt etter antall publikasjoner i norske databaser. Det viser at UiA-ansatte er effektive og skriver mye – på norsk. Kvantiteten er høy, men kvaliteten, slik Fagerberg-utvalget måler den, er betydelig lavere.
Målt etter hvor mange ganger ansatte blir sitert i internasjonale databaser synker UiA til 18. plass av 23, langt bak de gamle universitetene og flertallet av norske høyskoler. Vi har dessverre fått bevis for at UiA befinner seg langt nede i andre divisjon forskningsmessig, med Høyskolen i Telemark (HiT) på 21. plass.
Dette synliggjør at det ikke er nok å klage på tilførsel av penger. Like viktig er det å bruke dem på riktig måte. Og her ser det ut til at UiA har et betydelig forbedringspotensial. Dette er nok også bakteppet for at rektor Lauvdal, med styrets tilslutning, for en tid siden innførte resultatbasert tildeling av forskningsmidler som de første i Norge; en ordning som siden er blitt modifisert.
Fagerberg-rapporten viser at Lauvdal har et betydelig arbeid foran seg med hensyn til å heve det akademiske nivået på UiA målt i form av publikasjoner i internasjonale fagtidsskrifter. I det lyset virker det ikke klokt å fusjonere med Høgskolen i Telemark, som ligger enda dårligere an kvalitetsmessig.