De ønsker seg tilbake til tiden da folk var «lykkelige konsumenter» av kylling flere ganger i uken.De vil ha kyllingsalget tilbake til det det var før fokuset på narasin og antibiotikaresistente bakterier.

Kyllingenes lidelser er ingen god reklame, og forties derfor av kjøttbransjen.Den ekstreme veksten som driverkyllingene frem til slakt på30 dager fører til beinlidelser, hjertesvikt, vannansamling i buken, pusteproblemer og sirkulasjonssvikt.En svensk undersøkelsefra 2001 vistebeinproblemerhos 2 av 3 kyllinger.I forsøk vil disse kyllingeneprøve å lindre smertene ved å velge mat tilsatt smertestillende medisiner.

Det er all grunn til å bekymre seg over behandlingen av dyrene og helserisikoen ved å spise dem. Invalidiserte dyr sliter med å ta seg frem til mat og vann,og kan sulte og tørste i hjel.Den store kjøttfylden og de svake beina fører til at kyllingene blir liggende på brystet, og våt og forurenset strø etser sår på brystet og under føttene -skader som Mattilsynetfant imer enn hver tredje kyllingfabrikk.Årlig dør 1,9 millioner kyllinger på farmene.

Mattilsynets tilsynskampanje med kyllingbransjen i 2011påviste regelverksbrudd hos 132 av 152 kyllingprodusenter, hos alle rugerier og transportører og på 4 av 5 slakterier.Samme året omkom 87.000 kyllinger på vei til slakteriet.Derhenges de fortsatt opp på samlebandetter de skjøre beina,og slaktes med en hastighet på 10.000 individer i timen. En del av kyllingene unngår strømbadet og denautomatiske kniven og går bevisste i skåldemaskina. Narasin som tilføres kyllingene i fôret kan gi antibiotikaresistens hos mennesker oggjøre det umulig å kurere sykdom.Forskere ønsker risikomerking av kylling på grunn av den antibiotikaresistente ESBL-bakterien, som ble funnet i 32 % av kyllingene i 2012.I 2014 anslo Veterinærinstituttet at rundt halvparten av landetskyllinger var smittet avantibiotikaresistente bakterier.

Når en legger til at kjøttproduksjonlegger beslag på 70 % av jordbruksarealet og 30 % av landoverflata på jorda, og er entrussel motvannressursene, regnskog og biologisk mangfold, samt står for enstørre andel utslipp enn den samla bil-, fly— og båttransporten, gir det grunn til ettertanke.

Fra 2005 til 2012 ble kyllingproduksjonen i Norge fordoblet.Rundt 70 millioner kyllinger slaktes årlig.

Det er all grunn til å bekymre seg over behandlingen av dyrene og helserisikoen ved å spise dem. Og det er grunn til å bekymre seg over at Norsk Landbrukssamvirke vil ha kyllingsalget til å nå nye høyder, på bekostning av dyrene, folkehelsa og det globale miljøet.

Innlegget er forkortet. Red.