Ukeavisen Mandagmorgen har i sitt siste nummer rettet et betimelig søkelys på kommune-Norges voldsomme satsing på opplevelser, kultur og underholdning og heller kaldt vann i blodet på overivrige ordførere og rådmenn med store vyer, men liten kunnskap og mangelfulle strategier.

Kommunenes oppskrift på fremtidig næringsutvikling synes å være bort med industrien og inn med opplevelser og kultur. Og bladets egen undersøkelse blant rådmenn og ordførere viser at 80 prosent mener opplevelsesnæringene (reiseliv, kultur og underholdning) vil bli den viktigste vekstnæringen i fremtiden. Bare 29 prosent regner dette som den viktigste næringsvei i kommunen i dag.

«Man kan ikke erstatte olje med opplevelser, dette er i grunnen tragisk», sier seniorforsker Eli Moen ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo til Mandagmorgen.

Det er neppe tvil om at det ligger et potensial for å utvikle en næring knyttet til reiseliv og opplevelser. Men alt med måte. De som nå roper et varsku advarer mot overoptimisme og faren for at kommunene konkurrerer hverandre i hjel med en ensidig satsing på en snever nisje.

Dette er advarsler som ikke minst sørlandskommunene bør ta inn over seg. Det finnes snart ikke den kommune i landsdelen som ikke sysler med mer eller mindre vidløftige vyer om hvordan opplevelsestilbud, kultur og underholdning skal danne ryggraden i kommunens næringslivssatsing.

Kunnskapen om hvordan opplevelsesnæringen faktisk bidrar til verdiskapning og sysselsetting er mangelfull. De glansnumre man viser til i Bilbao og andre kulturikoner skjuler også en levedyktig industri basert på ny teknologi.

Dette er advarsler som ikke minst har adresse til Cultivas virksomhet. Kulturstiftelsen befinner seg i den enestående situasjon at den finansierer seg selv. Men det den skal finansiere bør i stor grad være kreativitet rettet mot en teknologisk og industriell utvikling som kan skape nye og varige arbeidsplasser i Kristiansand.

I debatten om Cultiva kan man imidlertid få inntrykk av at mange setter likhetstegn mellom kreativitet og kultur, og at byen skal kunne overleve på skulpturer, installasjoner og kreative festivaler. Det vil i grunnen være tragisk, for å sitere seniorforsker Eli Moen.