Den har bokbransjen fått dispensasjon fra ut året, samtidig som Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen forhandler om en ny bransjeavtale som skal gjelde fra 1. januar 2005. Konkurransetilsynet ønsker følgelig å markere overfor bransjeforeningene at slingringsmonnet er lite i forhold til lovens grunnleggende bestemmelse om fri konkurranse. Faktisk må unntak innvilges av Kongen i statsråd.Den eksisterende bokbransjeavtalen er tuftet på tre elementer. Det første er en fastprisordning; prisene på bøker kan ikke endres før det er gått et år etter utgivelsen. Det andre er skolebokmonopolet, hvor bokhandlere har enerett på salg av skolebøker. Det tredje er bokklubbenes enerett til å selge nye bøker til redusert pris.Det hører med til historien at Norges to dominerende forlag, Aschehoug og Gyldendal, sammen eier markedsledende De norske bokklubbene, og at de likeledes eier rundt 40 prosent av bokhandlermarkedet. At Konkurransetilsynet aktiverer seg nå, må også betraktes mot dette sammenvevde bakteppet av avtaleprivilegier og distribusjonsmakt.Historisk skal bokbransjeavtalen verne om både fag— og skjønnlitteraturen. Vi lever i et grisgrendt land som samtidig utgjør et eget, lite språkområde. Avtalen har sikret at bøker koster det samme overalt i Norge, og at tilgangen er sikret på hver utpost. Det hevdes også flittig fra de store aktørene at bransjeavtalen muliggjør utgivelse av «smal» litteratur, underforstått at høy lønnsomhet på bestselgere subsidierer produksjonen av bøker som få kjøper. Konkurransetilsynet mener at en reell konkurranse i bokmarkedet vil føre til sterkt reduserte priser, i neste omgang til stimulert leseinteresse. Tilsynet bekymrer seg heller ikke nevneverdig for den «smale» litteraturen. Til det har vi for mange tilskuddsordninger som kan fortsette å bestå, pluss at bokbransjen nyter godt av momsfritak.Vi ser det som betimelig at Konkurransetilsynet griper fatt i denne saken mens bransjeforeningene diskuterer videreføring av sine privilegier. Privilegier som er i økende utakt med et samfunn hvor effektiviserende og forbrukervennlig konkurranse lenge har vært på fremmarsj. Vi deler oppfatningen av at sterkere konkurranse i bokmarkedet vil gi reduserte priser og økt leselyst. Vi mener dessuten at det ikke kan være kjøperne av skolebøker - kommuner, elever og studenter - som skal finansiere opprettholdelsen av en gammeldags bransjestruktur. Også bokbransjen må kunne ta inn over seg de rasjonaliserende endringene som så mange andre bransjer har måttet tåle.