Tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken Nicholas Stern la nylig frem en omfattende rapport om de økonomiske kostnadene ved klimaendringene. Uten drastiske tiltak kan verden ifølge rapporten bli kastet ut i en krise som er like dyp som depresjonen på '30-tallet. Regningen for ikke å gjøre noe kan bli 50.000 milliarder kroner. Det tilsvarer utgiftene til første og andre verdenskrig samt depresjonen i 30-årene til sammen.Alternativet er å bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet i året, rundt 2.000 milliarder kroner — tilsvarende verdens kostnader til reklame og markedsføring - til å redusere den globale oppvarmingen. Da kan sluttregningen bli minst fem ganger lavere enn om vi ikke gjør noe.CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har ikke vært så høy som nå på 450 000 år, sannsynligvis ikke på én million år. Fra 1976 til 2000 steg gjennomsnittstemperaturen på jorden med 0,6 grader. Dette til tross for at naturlige svingninger i solintensitet og vulkanutbruddsaktivitet i denne perioden har bidratt til å redusere temperaturstigningen.I dette århundre vil gjennomsnittstemperaturen på jorden stige med minst 1,5 grader C - og sannsynligvis ca. 3 grader C. Temperaturøkningen kan i verste fall bli nærmere 6 grader C. Bl.a. i nordområdene vil temperaturøkningen trolig bli mer enn det dobbelte av økningen i gjennomsnittstemperatur.Isen i nordområdene er alt begynt å smelte. I sommer var det mulig å ta seg frem med båt nesten til Nordpolen. Etter hvert som spesielt Grønlandsisen smelter vil havnivået stige. På Sørlandskysten kan havnivået stige nærmere 0,5 meter innen 2050, og nærmere én meter innen 2100.På Sørlandet vil det bli mindre snø under 800 meter høyde. Skoggrensen vil flytte seg flere hundre meter oppover, og mer varmekjære arter vil etablere seg både i sjøen og på land. Vi vil trolig også få mer ekstremt vær, og flere oversvømmelser som følge av dette.Konsekvensene andre steder i verden vil likevel bli langt mer alvorlige. 100 millioner mennesker kan bli tvunget til å flytte fordi havet stiger, mens flere hundre millioner må flytte pga tørke. Opptil 40 % av dyreartene kan komme til å dø ut. Det er allerede for sent å forhindre alle skadevirkninger av klimaendringene. Selv med øyeblikkelig stopp i utslipp vil temperaturøkningen på jorden fortsette i de neste 30 år, og havnivået vil fortsette å stige i 100 år. Jo lenger vi venter med å redusere utslippene jo verre blir konsekvensene og kostnadene med få klimaendringene under kontroll.Denne høsten er det tatt viktige klimainitiativ både nasjonalt og lokalt: Regjeringens lavutslippsutvalg har lagt frem sin innstilling «Et klimavennlig Norge».Klima- og energiplan for Kristiansand er lagt frem til politisk sluttbehandling.Elkem Solar har fått klarsignal for å satse 2,7 milliarder kroner i Kristiansand på produksjon av superrent silisium til solcelleproduksjon.Lavprisutvalget konkluderer med at det er «nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt» å redusere Norges klimautslipp med 50-80 % innen 2050. Utvalget har beregnet kostnadene til noen tidels prosent av bruttonasjonalproduktet. Men det pekes på at regningen stiger jo lenger vi venter med å sette i gang nødvendige tiltak. Lavprisutvalget foreslår bl.a. følgende tiltak:En vedvarende klimavettkampanje.Satsing på klimavennlig teknologi (CO2-fangst, vindkraft, rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologi, varmepumper og lavutslippsfartøyer).Lav- og nullutslippskjøretøyer (hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler).CO2-nøytralt drivstoff (bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen).Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging.Energieffektivisering i bygg. Staten California i USA har allerede satt seg som mål å redusere klimautslippet med 80 % innen 2050, mens Storbritannia har som mål å redusere klimautslippet med 60 % innen 2050. Sverige har som målsetting å gjøre seg uavhengig av olje og gass innen 2020.Kristiansand starter nå politisk behandling av en klima- og energiplan der det foreslås at byen skal ta sin del av det som må til for å få drivhuseffekten under kontroll. Visjonen i planen er at det bare benyttes fornybar energi, og at utslippet av klimagasser ligger på et bærekraftig nivå (ca. 80 % lavere enn i dag). Målsettingene er å redusere klimautslippet til 1990-nivå innen 2010 og redusere utslippet ytterligere 25 % innen 2025. For å oppnå dette foreslås det å gjennomføre en rekke lokale tiltak, bl.a. mange av de tiltakene som lavutslippsutvalget foreslår. Mye kan oppnås med bedre teknologi, biodrivstoff og biobrennstoff, bedre isolering av bygninger med mer. Men vi må også legge om livsstil og rutiner både privat og i arbeidslivet i bærekraftig retning. Hvis alle på jorden hadde like stort ressursforbruk som nordmenn ville det ikke være nok med én jordklode, vi måtte ha tre. Det må vi gjøre noe med. Noen vil si at det nytter lite hva vi Norge og Kristiansand gjør. Men hvis ikke vi i steinrike Norge gjør vårt for å begrense drivhuseffekten, hvem skal da gjøre det? Vi bør sammen med Elkem Solar satse på å være i første rekke inn i en bærekraftig fremtid. Det vil bidra til å gi våre barn og barnebarn en god fremtid både økologisk og økonomisk.