350 millioner kroner punger sistnevnte ut med for å bli ferdig med Finance Credit-saken en gang for alle, og for å hindre at et erstatningskrav på inntil 1,3 milliarder kroner skal bli avgjort av retten.

Gunn Wærsted, som har opptrådt som en slags talskvinne for kreditorene, kommenterte også at «det er aldri mulig å gardere seg fullt ut mot svindel,» og at «forhåpentligvis har vi nå rutiner som fanger opp lignende tilfeller om de skulle dukke opp.»

Det siste utsagnet inneholder jo et element av selvkritikk. Men omfanget er så lite at det blir en hån mot alle de ærlige kundene i bankene Gunn Wærsted har gjort seg til talskvinne for. De som må betale regningen for dette vanvittige tilfellet av dårlig dømmekraft, dårlig bankhåndverk, dårlig revisjonshåndverk og mangel på fungerende internkontroll. I sum blir alt dette også dårlig moral. Finance Credit-«gründerne» Torgeir Stensrud og Trond Kristoffersen fikk ture fram som de ville i lang tid. Enkelte banker, særlig noen av de større som ennå hadde lærdom og rutiner i behold fra bankkrisens dager, betakket seg for å være med. Andre lot seg altså villig lokke. Vi har med interesse fulgt med på Torgeir Stensruds ferske forklaringer i Oslo tingrett. Her har vi fått vite hvordan glatte svindlere med gode talegaver kan bevirke til konstruktiv samarbeidsvilje hos statsautoriserte revisorer og banksjefer med utlånsfullmakter brennende i lomma.

Finance Credit-affæren er en skamplett på norsk finansvesen. Ren og skjær svindel. Men egentlig en temmelig amatørmessig svindel, regelmessig brettet ut i Trygve Hegnars «Kapital» i over et år — uten at det syntes å affisere långivere og revisorer i nevneverdig grad. Finance Credit er mye mer historien om elendig ledede banker enn om to finanssvindlere.

I tillegg er det enda en historie om at revisor, hvis eneste oppgave overfor samfunnet er å bekrefte at regnskapet er riktig, ikke klarte nettopp det. KPMGs Finance Credit-flause føyer seg inn i en lang rekke, både nasjonalt og internasjonalt, av affærer som har vært med på å undergrave revisjonsstandens troverdighet. Og hva skal vi med revisor om ikke vi kan stole på ham?