Det var slik fredsprisen fungerte da den ble tildelt tyskeren Carl von Ossietzky i 1936, Andrei Sakharov i 1975, Aung San Suu Kyi i 1991, Rigoberto Manchu i 1992 og biskop Belo og Ramos-Horta i 1996.Med fredsprisens tunge status og autoritet griper man dermed direkte inn som symbolsk aktør i en pågående prosess hvor prisvinnerne har satt menneskerettigheter og demokrati på dagsordenen i sine hjemland.I dette tilfellet i det muslimske og prestestyrte Iran. Og i en tid hvor det kan skapes et inntrykk av at det har oppstått en uoverstigelig kulturkonflikt mellom de kristne vestlige samfunn og de islamske, er det prisverdig at den norske nobelkomité gir den til en muslimsk kvinne som er et levende bevis på at kampen for menneskerettigheter og islam kan kombineres.Shirin Ebadi er, som troende muslim, en heroisk forkjemper for menneskerettigheter, likestilling og demokrati i det autoritære og prestestyrte Iran. Det er særlig barn og kvinners rettigheter hun har vært en forkjemper for. Og hun har måttet betale en pris for sin kamp. Hun var Irans første kvinnelige dommer, men måtte fratre da det konservative prestestyret overtok makten i 1979, og hun er blitt utsatt for represalier og fengselsstraff på grunn av sitt arbeid. Men Shirin Ebadi er ikke alene. Også i Iran er det en gryende demokratibevegelse som gjorde det mulig for den reformvennlige Mohammad Khatami å vinne presidentvalget i 1997. Og selv i presteskapet er det reformteologer som samarbeider med Shirin Ebadi.Derfor er det all grunn til å forvente at fredsprisen vil gi den iranske demokratibevegelse en kraftig moralsk støtte. Og ikke bare den iranske. En fredspris til en muslimsk kvinne som kjemper for menneskerettigheter og likestilling vil måtte vekke oppsikt i den muslimske verden. Og reaksjoner.For til forskjell fra dem som er blitt fredsprisbelønnet for å ha kjempet mot undertrykkende regimer — kjemper Shirin Ebadi også mot dyptgripende kulturelle og religiøse holdninger i den mannsdominerte muslimske verden.Fredsprisen har gitt Shirin Ebadi et nytt mandat og en ny autoritet til å fronte denne kampen i sitt hjemland.