Opplysningene som er lekket ut, har allerede skapt røre. Hvis regjeringen får det som den vil, nektes hytteeiere å kjøpe festetomten de leier. Og boligeiere på festet tomt må belage seg på å betale dyrt om de vil frikjøpe tomten fra grunneier. Høyre står på grunneiernes side, og forsøker å presse de to andre regjeringspartiene i retning en løsning som tar mest hensyn til grunneierne. Hvilken skjebne forslaget fra regjeringen lider i Stortinget, er høyst uviss, men Fremskrittspartiet ser ut til å komme i vippeposisjon.Tomtefesteloven berører over 100.000 hytteeiere og 250.000 huseiere her i landet. I Høyre får VG bekreftet at regjeringen ikke vil gi hytteeiere rett til å løse inn festetomten de leier. Heller ikke festere i statsallmenningene får denne retten. Når det gjelder boligeierne, vil festere få anledning til å løse inn tomten. Men det vil koste dyrt. Til VG sier Carsten Dybevik, som sitter i justiskomiteen for Høyre, at regjeringen mener tomteprisen skal fastsettes ved å gange den årlige leien med en faktor mellom 25 og 35. Og før regnestykket gjøres, skal leien justeres til markedspris. Får regjeringen gjennomslag for forslaget, vil hytteeiere på festet tomt bli de store taperne. De må akseptere at grunneiere justerer opp leien etter hvert som kontraktene gir anledning til det. Huseiere kan på sin side risikere å måtte betale hundretusener for en tomt de i årevis har leid for en symbolsk sum. Til nå har Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet gått inn for at hytteeiere skal få kjøpe sine tomter. Spørsmålet er hva de tre partiene gjør når saken kommer til Stortinget. Spenningen knytter seg først og fremst til hvor Fremskrittspartiet lander. Hittil har ikke partiet villet flagge sitt synspunkt i den betente saken. I tiden etter krigen var tomtefeste et vanlig grep for å gi folk mulighet til å skaffe seg rimelig grunn til hus eller hytte. Festeavgiftene var lave, og ikke mulig å endre. Dette ble rettet på i forrige stortingsperiode, da flertallet vedtok at avgiften på festekontrakter inngått før 1983, kunne oppjusteres. Det ble imidlertid satt et avgiftstak på 9.000 kroner per mål. Arbeiderpartiet vil ha omgjort dette vedtaket, og gjeninnføre det gamle systemet. Ap vil også at alle skal få tilbud om å innløse festetomtene til 25 ganger årlig leie, slik leien var før den nye tomtefesteloven trådte i kraft 1. januar 2002. Tomtefeste er en sak som vekker sterke følelser. Før Stortinget får saken til behandling, er det allerede skapt mye usikkerhet og bekymring hos tomtefestere. Folk frykter for sine hus og hytter. Stortingets oppgave blir å finne fram til en balansert løsning, som ivaretar både grunneiernes og tomtefesternes interesser. Slik de politiske frontene har tilspisset seg, er det vanskelig å forestille seg at en slik løsning er mulig.