De kommuner som har vært inne på tanken om å sende en delegasjon til Oslo for å klage på sin egen del av rammen for neste års budsjett, bør legge seg avdelingsdirektør i Kommunaldepartementet Eivind Dales råd i Fædrelandsvennen i går på sinne. Det er intet å hente i Oslo. Derimot er det penger å spare på å bli hjemme. Den tiden er forbi da det nyttet å ta jammerekspressen til Oslo for å stille seg i køen av forsmådde ordførere i de departementale korridorer.Vårt nåværende kommunale inntektssystem er heldigvis slik lagt opp at det ikke nytter å presse til seg godbiter på skjønn. Det er noe av det beste vi kan si om den omleggingen av kommunefinansieringen som fant sted i 1986. Det verste vi kan si er at det nye systemet virker grovt urettferdig overfor en rekke kommuner som ikke er så heldige være spredtbygde distriktskommuner. I den grad vi har en kommunal fattigdom i Norge, er den systemskapt av regjering og storting. Selv om vi bør legge til at det spørs om de regjeringer og de storting som har stått faddere til det nye inntektssystemet av 1986 og Rattsø-flikkingene senere hen, egentlig forstod rekkevidden av sine beslutninger.I stedet for å reise enkeltvis til Oslo, burde de kommunene dette gjelder, slutte seg sammen for å reise kampen for en gjennomgripende endring av dette systemet. Det er en oppgave kommunenes egen interesseorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund (KS), ikke er i stand til å engasjere seg i, fordi KS nødvendigvis må ivareta interessene til norske kommuner uansett inntekt og beliggenhet. Det alvorlige er at det nå gjøres blodig urett mot det store flertall av landets innbyggere som bor i de kommunene som rammes, uten at kommunenes egen organisasjon løfter en finger.Det er dessverre heller ikke særlig sannsynlig at det nåværende politiske regimet i Kommunaldepartementet anført av Senterpartiets tunge triumvirat Odd Roger Enoksen, Per Olaf Lundteigen og Olav Ulleren ønsker å gjøre noe med fordelingen av midler kommunene imellom. Til det er dagens modell for mye etter Senterpartiets hjerte. Den eneste måten sentrale sørlandskommuner og andre ofre for inntektssystemets fordelingsvirkninger kan håpe om hjelp på, er gjennom en generell oppblåsing av kommuneoverføringene. Noe vi ville karakterisere som svært uheldig. Derfor står vårt håp til Arbeiderpartiet og Høyre i denne saken. Hvis de to partiene sammen la kjøttvekten bak et krav om et kommunalt inntektssystem med en annen geografisk fordelingsprofil, måtte regjeringen bestemme seg for å svelge enda en kamel eller stå og falle med dagens ordning.Arbeiderpartiet befinner seg gjennom sitt budsjettsamarbeid med sentrumspartiene i en nøkkelrolle her. Hvis Arbeiderpartiet vil, kan vi få et mer fornuftig kommunalt inntektssystem her til lands.