I går kunne VG og TV 2 presentere en meningsmåling som er knusende for Jagland. Blant Aps egne er det 60 prosent som støtter Jens Stoltenberg. Bare 12 prosent støtter partilederen. Tydeligere kunne ikke Jagland få sannheten presentert, om han så fikk den inn med teskje.Etter å ha ledet partiet gjennom snart ti år er han betydelig svekket. Det har han vært lenge. I virkeligheten var Jagland på vei ut allerede da han, etter betydelig press, måtte overlate statsministerkandidaturet til Jens Stoltenberg i 2000. Det var begynnelsen på slutten for Jagland. Det delte lederskapet aldri var ment å fungere som permanent løsning. Etter skandalevalget i høst må Ap restitueres på alle måter. En begynnelse er å samles rundt én leder. Noe gårsdagens meningsmålingen uttrykker at partiet også ønsker.Thorbjørn Jaglands lett paranoide reaksjon på gallupen eksponerer alle hans svakheter. Å hevde at undersøkelsen er en manipulering med tall, er nærmest å be om å få stilt en diagnose. Det vitner om en urovekkende mangel på sosiale antenner når partilederen uttaler til VG: — Målingen viser at mange vil ha begge to i ledelsen. Langt på vei føler jeg at jeg får rett.Gjennom de siste dagers hendelser har Thorbjørn Jagland utvist både manglende selvinnsikt og sviktende dømmekraft. Den mislykkede strategien med å presse Stoltenberg til å gå med på to nye år som nestleder, tyder på at han også har mistet noe av grepet som strateg. Måten han nå forsøker å manøvrere ut av situasjonen på, er mest av alt pinlige påminnelser om hvor dårlig Jagland kommuniserer, selv med sine egne.Dette er ikke første gang han spiller høyt - og taper. Hvilken gambler han er ble avslørt allerede under valget i 1997, da han satset hele partiformuen på 36.9.Nå har Jagland viklet seg inn i et spill der så mye ikke kan sies åpent, at han ikke lengre har noe å si. Annet enn tåkete bortforklaringer og meningsløs sutring over at pressen sprer gift.Dersom Thorbjørn Jagland trekker seg tilbake mandag, vil han fortsatt komme fra lederkampen med noe av æren i behold. I hans bok «Vår sårbare verden» reflekterer han over Ap's tabber de siste årene. At de er mange er lett å se i etterpåklokskapens lys, og det er prisverdig av Jagland å ta seg tid til å dele sine erfaringer og visjoner på denne grundige måten.Likevel blir ikke boka oppfattet som annet enn en ren jobbsøknad om fornyet tillit i partiet. Det viser alle solemerker at han ikke vil få.

Om søknaden var aldri så god, er ikke Thorbjørn Jagland mannen Ap trenger til denne stillingen nå.