I gårsdagens avis fokuserte vi på noen av de mange organisasjonene i landsdelen og på de viktige samfunnsoppgavene disse utfører. De spenner fra idrett og trim via kulturelle aktiviteter til hjelp for trengende mennesker. Gjennom årene har det vært gjort mange forsøk på å anslå den økonomiske verdien av alt arbeidet som legges ned av slike lag og foreninger. Uavhengig av milliardbeløpene i sluttsummene, er det tverrpolitisk enighet om betydningen av det frivillige arbeidet for det norske samfunnet som helhet.
Så skulle man tro at staten og offentlig sektor for øvrig ville behandle en slik sektor på en mest mulig raus måte, for derigjennom å legge til rette for at lag og foreninger kan fungere best mulig. Men slik er det dessverre ikke. Altfor ofte møter ildsjeler i frivillige organisasjoner unødvendige byråkratiske stengsler. Det frivillige Norge har måttet bruke mange krefter på å få rammevilkår som muliggjør en forsvarlig drift.
Det siste eksemplet fikk vi da statsbudsjettet for 2009 ble behandlet tidligere i høst. Frivillige lag og organisasjoner hadde fremmet det beskjedne ønsket om momsfritak når de kjøper inn varer og tjenester. Ifølge beregninger vil et slikt tiltak spare frivillig sektor for en milliard kroner i årlige utgifter. Det er mye penger for organisasjoner med dårlig råd.
Men til tross for at Ap, SV og Sp i Soria Moria-erklæringen har lovet å «utrede muligheten for en varig ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner», avviste de samme partiene forslaget om momsfritak i Stortinget. Det bør ikke bli stående. Regjeringen har én mulighet igjen til å oppfylle sitt løfte overfor de frivillige organisasjoner i denne stortingsperioden; i revidert nasjonalbudsjett til våren. Den muligheten bør regjeringen gripe.