Årsaken er mangel på lærlingeplasser. Det må oppleves både demotiverende og frustrerende for våre tenåringer at de etter to år i videregående hindres i å få fullført utdanningsløpet.
Videregående skole er en viktig del av det offentlige utdanningstilbudet. Gjennom mange år er de unge blitt oppmuntret til å satse på yrkesfaglig studieretning. Rekrutteringsbehovet er stort i flere yrker. Da er det et paradoks at to av fem står uten lærlingeplass per 1. september i år, slik ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser.
En tredal av elevene dropper ut av videregående skole. På yrkesfaglig studieretning er frafallet størst. Elevflukten er et alvorlig samfunnsproblem og et sløseri med både de unges og fellesskapets ressurser. Frafallet koster staten fem milliarder kroner i året.
Så lenge behovet for lærlingeplasser ikke oppfylles, er det vanskelig å forestille seg at dropout-problemet blir mindre i fremtiden. Et alvorlig tankekors er at «drop-outs» i videregående er overrepresentert i norsk kriminalitetsstatistikk.
Regjeringen har lansert kampanjen «Ny Giv». Målet er at den skal bremse frafallet i videregående opplæring. Foreløpig har resultatene uteblitt. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener en hovedutfordring er å skaffe flere lærlingeplasser. I så fall kan hun begynne med å ta tak i det offentlige Norge.
Mange kommuner og fylkeskommuner svikter kapitalt når det gjelder å stille til disposisjon lærlingeplasser i egne virksomheter. Her kreves skjerpet innsats, slik at unge gis muligheter og får bekreftelse på at de har verdi og kan noe. Private bedrifter viser seg i flere yrker å ta et større ansvar enn det offentlige på lærlingesiden.
Mange yrker skriker etter fagarbeidere. Derfor trenger vi lærlingeplasser for at unge kan få fullført utdanningen og bli kvalifisert. Fortsetter elever å droppe ut av videregående i samme skala som nå, vil det bli stor mangel på faglært arbeidskraft i årene som kommer.