Fredag vil rapporten fra kommisjonen som har gransket Valla/Yssen-saken bli avlevert til LOs sekretariat.

Spekulasjonene om hva granskningsrapporten vil inneholde og hvilke konsekvenser den vil få for Gerd-Liv Vallas fremtid som LO-leder, flyter nå fritt i alle mediekanaler.

Men Gerd-Liv Vallas skjebne som LO-leder ble allerede beseglet da sekretariatet, sterkt presset av medietrykket, besluttet å la saken granskes av eksterne eksperter.

Det førte for det første til en handlingslammet LO-leder som må sitte på sidelinjen og bivåne at saken fortsetter å leve sitt eget liv i offentligheten hvor flere og flere ufordelaktige vitneprov mot henne flyter fritt i mediene, uten å kunne ta til motmæle.

Uansett hva rapporten vil inneholde av juridiske vurderinger, har disse ukene bidratt til å forsterke inntrykket av henne som en leder med en atferd som står i strid med de verdier LO kjemper for på arbeidsplassene. Det er en image som vil være vanskelig å løpe fra. Og det bildet som er skapt av henne i mediene som en ufølsom og brutal personalleder — riktig eller galt - vil hefte ved henne.

For det andre er det enestående i norsk sammenheng at det settes ned et eksternt granskningsutvalg i en organisasjon for å bekrefte eller avkrefte om topplederen er en mobber og lovbryter. Og ikke minst oppsiktsvekkende er det at det skjer i den organisasjonen som er mobbeofrene og arbeidsmiljølovens fremste vokter.

Bare det er en mistillit i seg selv.

Og det har vel aldri hendt at det har kommet noe godt ut av granskningskommisjoner og -rapporter for de impliserte. Det blir uansett virvlet opp så mye møkk og kritikkverdige forhold at hoder ruller og kritikk blir fordelt.

Og i dette tilfellet gjelder det ikke en autoritær bedriftsleder i en røff jern- og metallbedrift, men lederen for landets største arbeidstakerorganisasjon som står på barrikadene for et godt arbeidsmiljø og som skal være rollemodell når det gjelder å håndheve arbeidsmiljøloven.

LO-lederen tåler ikke arbeidsmiljøpletter på sitt rulleblad. Det forsto de LO-ledere som tok initativet til granskningen. For det var mer bekvemt å la eksterne granskere felle dommen enn å gjøre det selv.