I 15 av de siste 21 årene har hun sittet isolert, kun med sporadisk kontakt med sin lege.
Generalene i militærdiktaturet fryktet populariteten til Aung San Suu Kyi, og ville ikke akseptere kravene hennes om demokratisering av Burma. Ved valget i 1990 kom det overraskende på juntaen at partiet hennes, Den nasjonale ligaen, vant overlegent. Generalene overså valget, og sperret «Vår mor», som flere burmesere kaller henne, inne. Året etter ble hun tildelt Nobels fredspris, og har siden vært et internasjonalt symbol på demokratikamp, på linje med Nelson Mandela. Blant andre USAs president Barack Obama har henne som en av sine helter og forbilder.
Flere kommentatorer mener at juntaen løslater Suu Kyi nettopp nå som et slags PR triks for å dempe kritikken og trekke oppmerksomheten bort fra det nylig gjennomførte valget forrige søndag der juntaen ble kritisert for omfattende valgfusk. Utviklingsminister Erik Solheim (SV) ser løslatelsen som generalenes forsøk på å bedre sitt omdømme i resten av verden.
Det er altfor tidlig å si hvilke følger løslatelsen vil få for Suu Kyi og hennes arbeidsvilkår. Det er også et åpent spørsmål om den nå 65-årige kvinnen har samme kraft og samfunnsinnsikt til å lede opposisjonen som hun hadde da hun returnerte fra sitt eksil i Storbritannia for drøyt 20 år siden. Hun er datter av uavhengighetshelten U Aung San, som ble drept i 1947, et halvt år før Burma fikk sin uavhengighet fra Storbritannia.
I dag er det ingen formell opposisjon i Burma, og løslatelsen av Suu Kyi kan innebære en mulighet til å reorganisere og revitalisere opposisjonen. I sin tale for tilhengerne i går oppfordret modige Suu Kyi til videre kamp mot diktaturet. Men for henne kan det være svært farefullt. Sist hun ble satt fri i 2003, ble hun angrepet av juntaen på en reise, og 70 mennesker ble drept.
For oss i Vesten er Suu Kyi en påminnelse om ikke å ta demokratiet for gitt.