Slik har sykehusledelsen bevisst foretatt store kutt i psykiatrien, stikk i strid med hva Stortinget har vedtatt pengene skal brukes til.
I løpet av en 10-årsperiode har staten gjennom opptrappingsplanen for psykiatrien bidratt med milliarder av kroner til et forsømt område i norsk helsevesen. Likevel fikk psykisk helsevern stryk i en rapport fra Riksrevisjonen i fjor høst.
Riksrevisor Jørgen Kosmo omtalte det psykiske helsevernet som en «nesten-katastrofe». I lys av de enorme beløpene som er blitt sprøytet inn i psykiatrien, var konklusjonene i rapporten sjokkerende. Når vi nå får vite at ikke bare Sørlandet sykehus, men sykehus landet over, har brukt opptrappingsmidler til andre formål, blir den knusende rapporten mer begripelig.
Det utillatelige med flyttingen av øremerkede midler er at mange alvorlig syke ikke har fått eller får hjelpen de trenger og et skikkelig behandlingstilbud. Mennesker med psykiske lidelser må i mange tilfeller bevise at de er suicidale før de i det hele tatt får snakke med en psykolog. Dessuten brukes det mer tvang enn noensinne i psykiatrien. Sørlandet sykehus topper statistikken. Kan det ha sammenheng med ressurstilgangen at tvang forekommer så ofte?
I midten av juli uttalte direktør Jan Roger Olsen at for første gang på seks år kunne han ta sommerferie med et sykehusbudsjett i balanse. Mange lot seg imponere. Like imponerende blir det ikke når det har skjedd gjennom å ta titalls millioner fra en pasientgruppe som i årevis har vært nedprioritert. At dette har kunnet pågå uten at politikerne i sykehusets styre har reagert, er uforståelig.
Det offentlige helsevesenet har sin opprinnelse tilbake til 1603. Etter over 400 år burde det psykiske helsevernet ha vært løftet til et anstendig nivå. Et enstemmig storting sto bak opptrappingsplanen. Sørlandet sykehus har brukt nesten 70 millioner til andre formål. Saken er så graverende at den må få et etterspill.