I Nobels ånd
Tildelingen av Nobelprisen til Martti Ahtisaari var et klokt valg. Finnen har flere ganger tidligere vært en av forhåndsfavorittene, uten å nå helt opp. Den tidligere finske presidenten og diplomaten har ledet arbeidet med å skape fred i den svært blodige konflikten i Ache i Indonesia, og han bidro sterkt til at Namibia fikk sin selvstendighet på fredelig vis. I tillegg har han meglet i en rekke andre konflikter.
Gårsdagens tildeling er først og fremst en prisverdig hedring av både Ahtisaaris og andre fredsmegleres innsats for å få slutt på voldelige konflikter. Dette verdifulle arbeidet pågår oftest i det stille, uten at de involverte aktører får den heder de fortjener. Gjennom årets avgjørelse har Nobelkomiteen sørget for en velfortjent anerkjennelse av denne formen for fredsarbeid.
Valget av Ahtisaari er også interessant i lys av fredsprisens profil. Tradisjonelt har prisen blitt tildelt personer eller organisasjoner som har gjort en betydelig innsats for militær nedrustning eller kjempet fram fredsavtaler i høyt profilerte konflikter. De siste årene har imidlertid Nobelkomiteen gått i retning av et utvidet fredsbegrep ved å gi prisen til miljøforkjempere som Al Gore og Wangari Maathai eller ildsjeler innen sosial utvikling som Muhammad Yunus.
Det er mange veier til fred. Og man kan føre gode argumenter i marken for at noen av disse veiene går gjennom sosialt arbeid og miljømessig engasjement. Men Nobelkomiteen står overfor en vanskelig balansegang. Komitémedlemmene kan stå i fare for å uthule betydningen av fredsprisen hvis den fjernes for langt fra Alfred Nobels opprinnelige idé med tildelingen. Grunnen til at han innstiftet Nobelprisen var et ønske om å forebygge og avslutte konflikter. Det bør fortsatt være et tungtveiende hensyn i Nobelkomiteens vurderinger.
Årets tildeling av fredsprisen til Martti Ahtisaari er helt i tråd med Alfred Nobels ånd.