Mangfoldet i det regionale forskningsmiljøet utenfor universitetet er påfallende. Det er gode nyheter. Mangfold skaper forhåpentligvis grunnlag for kvalitet, jobbmobilitet og bedre næringsforankring for forskningen. Det vokser og gror, også i slagskyggen fra universitetet.

Flere og varierte forskningsmiljøer styrker hverandre gjensidig, fordi det øker forskermobiliteten og forhindrer ensidighet i forskningsagendaen. Dette behøver ikke gå på akkord med kravene til forskningskvaliteten. De beste overlever, de andre forsvinner.

Forskning med utspring i regionale næringsklynger kan godt drives fram av nysgjerrighet og innovasjonslyst, ikke forskningspolitiske rammebetingelser. Alle parter bør stimulere mangfold. Derved kan man bidra til fremveksten av regionale forskningsklynger der ulike miljøer internt konkurrerer om å bli best og derved sette Agder på det internasjonale forskningskartet. Det vil i sin tur styrke Universitetet i Agder ved at forskningsarenaen blir større og mer mangfoldig.

Landsdelens stolthet og utfordring er at vi har ett universitet. Universitetet skal selvfølgelig slåss for sin eksistens. Men samfunnsoppdraget til UiA består ikke av å skape et undervisnings— eller forskningsmonopol. Paradoksalt nok lider universitetet ved at det i landsdelen blir svært krevende å stable på beina alternative miljøer som utfordrer kreativiteten i forskningsmiljøene og derved driver dem fremover.

All utvikling kan ikke skje innen rammene av én institusjon. Universitetet skal være en ledende forskningsinstitusjon, men må unngå å skape en slagskygge der andre initiativ ikke får utvikle seg. Det kan for eksempel virke negativt i forhold til andre og mer meritterte forskningsinstitusjoners planer om å etablere forskningsmiljøer i vår region.

I kant av universitetet er midlene sparsomme, miljøene skjøre og etablert med stor møye. Gevinsten er at de ofte blir livskraftige, med sterke fagpersoner og stort engasjement. Det er egnet drivstoff for regional utvikling. God forskning er oftere drevet fram av lidenskap og engasjement enn ensidige tildelinger. Innovativ utvikling og bruk av hydraulikk og IKT skapte grunnlag for forskning innen mekatronikk. Det var enkeltpersoner og miljøer utenfor det akademiske miljøet som skapte grunnlag for denne forskningssatsingen i Agder.

Eller: tenk at vi skulle bli ledende på forskning knyttet til gress som egner seg på golfbaner over hele verden! Et lite og engasjert forskningsmiljø ved Bioforsk i Landvik har tatt ledelsen globalt. For vår del jobber vi med å etablere et levedyktig og internasjonalt ledende miljø innen opplevelsesindustri. For å nevne et par eksempler. Felles for alle satsingene er at de enten bygger kompetanse på forskernivå i landsdelen eller de representerer jobbmuligheter for nyutdannede forskere. For eksempel fra UiA.

Agderforskning påpeker i et foreløpig utkast til forskningsstrategi for landsdelen at fragmentering er en av landsdelens svakheter. I andre enden ligger sentralisering. Grøfta er som kjent like problematisk uansett hvilken side av veien den ligger på. Det påpekes også at det eksisterende næringslivet bruker lite av egne midler på FoU og at lite av FoU-aktiviteten ved UiA er eksternt finansiert. Er det lokale næringslivet uten perspektiver, eller indikerer det at en viktig del av finansieringen kanaliseres til miljøer utenfor UiA? Miljøer der virksomhetene føler at innsatsen er til bedre gavn?

Man kan spekulere, men den interessante debatten er hvordan vi på en best mulig måte skal ta i bruk de samlede forskerressursene som befinner seg i og utenfor UiA på Agder. Hvordan kan de sammen med UiA utvikles til å bli konkurransedyktige med og for eksempel tiltrekke seg internasjonale virksomheter og deres forskningsavdelinger til landsdelen?

Ser vi til andre regioner der man har lyktes med forskning er én ting overtydelig: det er gode rammebetingelser for et stort antall forskningsmiljøer som til sammen har gjort den geografiske lokaliseringen attraktiv. Israel, California og Cote d'Azur som eksempler. Man må over en kritisk masse før forskningsfronten tar form. I dag er denne fronten ofte tverrfaglig og gjerne etablert på tvers av ulike forskningsområder. Bio- nano- og informasjonsteknologi som ett eksempel. Hva skal danne grunnlag for en forskningsfront i Agder? Ett universitet?

Finansielle bidrag fra aktører som Cultiva og de regionale forsknings- og kompetansefondene har vært kjærkomne for miljøer utenfor UiA. Viljen til felles innsats er der, og vi tror etter hvert at svært få mener at svaret er sentralisering av forskningsinnsatsen i landsdelen. Å dyrke spydspisser er en annen sport enn å hegne om institusjoner. Det er lite som vokser i en slagskygge. Det var vel heller aldri meningen å skape en slagskygge fra et universitet?