Både nestleder Inger Lise Hansen og nyvalgt stortingsrepresentant Knut Arild Hareide har ytret seg på en måte som har ført til skarpe reaksjoner fra partimedlemmer som fortsatt ønsker et KrF med fokus på tradisjonelle kristensaker.

Når Hansen og Hareide mener KrF fremstår som et smalt parti uten velgerappell, blir det tolket som et angrep på partileder Dagfinn Høybråten. I Vårt Land i går uttrykker partitopper på Jæren sin harme over de to unge lederemnenes uttalelser og slår ring om Høybråten. Mens KrFs eneste ordfører i Nord-Trøndelag, Viknas Karin Søraunet, mener Høybråten bør vurdere å trekke seg. Hun sier tiden er inne for å gjenskape KrF som et raust parti.

Det var hallelujastemning da Høybråten som fersk leder talte til forsamlingen under KrFs landsmøte i Tønsberg våren 2005. Han skulle føre partiet ut av ørkenen og til nye høyder. Resepten var å finne tilbake til røttene. Mange tillitsvalgte som håpet at dette ville føre til et mer gjenkjennelig KrF og en sterkere mobilisering av velgere, har blitt skuffet.

I stedet for opptur ble det katastrofevalg med 6,8 prosent oppslutning høsten 2005 – og et foreløpig bunnivå under valget i høst med 5,5 prosent av stemmene. KrF er nede på grunnfjellet – og har vært der lenge. En smalere og mer konservativ kurs har ikke gitt uttelling. Partiet sliter også stadig tyngre i sitt gamle kjerneområde, Vest-Agder.

Det er ikke første gang Høybråtens politiske veivalg skaper bølger. Før stortingsvalget 2005 gikk daværende ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland, knallhardt ut mot retningen Høybråten drev partiet i. Skisland kritiserte sitt eget parti for å være moralistisk. Han satte den gang ord på konflikten som lenge har ulmet i partiet – mellom den konservative og mer radikale fløyen.

I iveren etter en tydeligere KrF-profil er religion og politikk sauset sterkt sammen, og vekten har ligget tungt på hva partiet ikke vil. KrF oppfattes av mange som et smalt og trangsynt nei-parti. Ikke noe tyder på at Høybråten er mannen som kan klare å gjenreise KrF. Spenningene som nå rir partiet er uttrykk for hvor smertefull konfrontasjonen er mellom den gamle og den nye tid.