Mens mange gratulanter la an en humoristisk tone, var jubilantens egen tale typisk for det som kjennetegnet Gro Harlem Brundtland som statsminister: Saklig og nøktern, med vekt på ansvarlighet og lange linjer. Det var nettopp slike egenskaper som gjorde henne til en mer respektert enn elsket politiker.
Norges første kvinnelige statsminister styrte store deler av forrige tiår. Likevel står vi som nasjon overfor mange av de samme utfordringene i dag som da hun tok over for tredje gang. Jappetidens sammenbrudd, bankkrise og raskt stigende arbeidsledighet var stikkord for de tidlige 1990-årene. De borgerlige klarte heller ikke den gang å samle seg om et regjeringsalternativ, og loddet falt på Ap.
Det er sagt at Gro Harlem Brundtland aldri vant noe valg. Men hun tok ansvar der hun så muligheter, og så det som sin plikt å oppsøke makt. På dette området sto hun i en solid Ap-tradisjon, som ble brutt med etterfølgeren Thorbjørn Jaglands besynderlige ultimatum til velgerne i 1997. Med Jens Stoltenberg ved roret har Ap igjen funnet tilbake til denne linjen, noe den rødgrønne regjeringen er et klart uttrykk for.
Gro Harlem Brundtland vil blant mye annet bli husket som en foregangskvinne innen likestilling og miljøvern. Dagens situasjon på disse områdene bør imidlertid være et tankekors for delegatene på Ap-landsmøtet. På miljøområdet har ikke Ap maktet å redusere norske klimautslipp. Norge setter tvert imot utslippsrekord år for år. Og etter at Gro gikk fra borde har Ap igjen blitt en mannsbastion. I dag er både partileder og statsminister, partisekretær og de viktigste statsrådene menn.
Det er neppe i tråd med den arven Gro Harlem Brundtland ønsket å etterlate seg.