I gårsdagens avis rettet Lillesand Høyre kritikk mot nominasjonsprosessen i Aust-Agder-partiet. Fotfolket i Lillesand er misfornøyde med det de oppfatter som en hastverksprosess, som har endt opp med at de fleste lokallagene og fylkets nominasjonskomité har foreslått Svein Harberg på førsteplass. Mens Arne Thomassen er forslått på en tredjeplass fra komiteens side.
Hvilke navn som til slutt havner på toppen av de ulike stortingslistene, skal vi ikke ha noen formening om. Men både Aust-Agder Høyre og andre fylkespartier bør merke seg kritikken fra Lillesand. Nominasjonsprosessen er et svært viktig ledd i vårt demokrati. Like fullt finner den sted fjernt fra folk flest.
I de ulike fylkespartiene på Agder er nå nominasjonsprosessene i ferd med å avsluttes. Før året er omme, vil de fleste partiene med mulighet til stortingsplass ha utpekt sine listetopper. Men i de aller fleste partier skjer dette med minimal folkelig påvirkning og innflytelse. Rett nok avholder de fleste lokalpartier et møte der de diskuterer hvilke kandidater de skal gå for. Men i de aller fleste tilfeller er deltakelsen svært lav.
I stedet for å endre på dette ved å åpne opp, forsøker de fleste fylkespartiene å holde nominasjonsprosessen så lukket som mulig. Når media begynner å sjekke hvilke kandidater som ligger best an, gjør som regel lederen av nominasjonskomiteen sitt ytterste for å hindre innsyn. Helt til hun eller han på vegne av komiteen kan presentere en liste det er enighet om. Da er kampen i realiteten avgjort. Det hører med til sjeldenhetene at et nominasjonsmøte forkaster toppen av listeforslaget fra en samlet nominasjonskomité.
De politiske partienes aversjon mot og frykten for debatt og konkurrerende kandidater er et tankekors for et demokratisk samfunn. Ikke minst på bakgrunn av de siste års sterkt synkende medlemstall burde partiene gjøre sitt ytterste for å vitalisere en så viktig prosess som utvelgelsen av deres fremste stortingskandidater. Det som har foregått i Høyres fylkespartier på Agder de siste dagene er i så måte ikke et eksempel til etterfølgelse.