Sørlandet som region bør ha mulighet til å bli en av Europas ledende regioner innen opplevelser. Kommunikasjonsrådgiver Hans C. Knævelsrud i Cultiva og Sørlandets Kompetansefond utfordrer til debatt om hvordan opplevelsesnæringen bør utvikles på Sørlandet. Jeg vil i dette innlegget fokusere på prosessene og muligheter å bygge opp næringen til å bli ledende i Europa. Opplevelsesnæringen er bred, men mine synspunkter er med erfaring fra Skalldyrfestivalen og andre større arrangementer.
En av opplevelsesnæringenes største utfordringer er å kommersialisere produktet eller tjenesten, og her har næringen mye å lære av annen næring. Det viktigste denne næringen kan gjøre er å knytte til seg kompetente ressurser på bedriftsplan, i administrasjon og i styre. Knævelsrud beskriver at opplevelsesnæringen er organisert annerledes enn annen industri, og at utvikling og produksjon er mer fragmentert. Min erfaring tilsier at vi bør tilnærme oss annen næring og fokusere på forretnings— og konseptutvikling, kjernevirksomhet og risikostyring.
Opplevelsesnæringen på Sørlandet bør sette seg mål til å utvikle en sterk klynge innen opplevelsesnæringen, som for eksempel oljeindustrien gjør. Det bør være nærliggende å tenke seg oppbyggingen etter modell av NODE- og Eide-prosjektene. Disse prosjektene må ikke bare jobbe hver for seg. Utviklingen av opplevelsesnæringen på Sørlandet har også en samfunnsmessig og næringsmessig nyttefunksjon.
En av Europas ledende forskere innen næringsklynger, Torgeir Reve, hevder at opplevelsesnæringen utfører en absolutt nødvendighet i utviklingen av industriklynger med hensyn til attraktivitet og konkurransekraften til en region. Når ulike næringsklynger innen samme bransje blir likere og likere, er det totalattraktiviteten til regionen som er utslagsgivende. Der kvaliteten på produktet, tjenesten eller regionen blir likere og likere, blir opplevelsestilbudet avgjørende for våre valg. Direktør for en av Sørlandets største oljefirma hevdet i Fædrelandsvennen at Sørlandet ikke hadde attraktivitet nok til å skaffe bedriften de menneskene de ønsket til landsdelen. Skal Sørlandet utvikle seg, har vi unike muligheter – men vi må angripe fremtiden.
Knævelsrud beskriver også mange kompetanseinstitusjoner. Også her har Sørlandet muligheter til å jobbe strategisk med blant annet Agderforskning, BI og UiA i spissen. Det må utvikles et dynamisk og interaktivt miljø mellom akademia og praksisen. Muligheten er til stede for å utvikle ett konkurransefortrinn. Vi blir ikke best med bare å utvikle næringen, næringsklyngen må også ha akademia med på teamet fra Sørlandet.
Et opplevelsesprodukt må fokusere på utviklingen av merkevarestyrken. Produktet utvikler høyere markedsverdi, det kommuniserer mer effektivt i markedet, overlevelsesevnen blir bedre, det gir lavere risiko og det bidrar i større grad til å styrke merkevaren til Sørlandet. Vi kan nevne Dyreparken, et opplevelsesprodukt som har et godt forretningskonsept og som hvert år frembringer en ny attraksjon. De er antakelig et av Skandinavias beste opplevelsesprodukter og fremstår som et markedslokomotiv for Sørlandet. Kan de ha noe lærdom å overføre til andre opplevelsesprodukter på Sørlandet?
Det er en utfordring å bli best i Europa. Men opplevelsesnæringen i Mandal kan bidra til å styrke Sørlandet som igjen yter videre. Skalldyrfestivalen er størst på sjømat i Norge, og vi ønsker å utvikle festivalen til Skandinavias største og beste sjømatfestival. Rally Sørland er Norges største rally av NM-rundene. Sammen med Kristiansand Automobilklubb er målsettingen å forbli best og størst i Norge. I 2008 fikk vi pris av Norges Skiforbund for beste ski-event for South River Attack. En av syv priser fra Norges Skiforbund gikk til Norges sørligste by i konkurranse med blant annet Hemsedal og Holmenkollen. Mulig vi er for beskjedne i målsettingene i Mandal – bør vi høyne ambisjonsnivået?
Agderforskning har fått gjennomslag for ett større samarbeidsprosjekt innen opplevelsesnæringen på Sørlandet som startet i 2008. Prosjektet er et brukerstyrt innovasjonsprogram finansiert av Norsk Forskningsråd og næringsaktører på Sørlandet. Opplevelsesaktørene er Canal Street og eventene til Mandals Fremtid AS, der målet er å profesjonalisere festivaldrift og studere overgangen fra deltidsjobb til helårsdrift. Sponsorinntekter er stor inntektskilde og det er ulike motiver for at aktører inngår samarbeidsavtaler. Prosjektet gir unike muligheter til noen av våre samarbeidspartnere til å få målt effekten av sine bidrag. Dette gir rom for korrigeringer og optimalisering av vinn-vinn-situasjoner. Dette er vi muligens alene om i Norge og et viktig steg i profesjonaliseringen av næringen.
Canal Street administrerer et Festival Forum i Aust-Agder. Gjennom prosjektet er målsettingen å la dette forum bli en møteplass for festivaler for hele Sørlandet. Forumet gir også mulighet for å danne en møteplass for hele opplevelsesnæringen i regionen, en møteplass Forsight-gruppen til Kompetansefondet etterlyser. Kommunikasjon mellom Arendal i øst til Mandal i vest er allerede god. Vi utvekslet og diskuterer erfaringer og utfordringer – og gir ideer til hverandre.
Knævelsrud påpeker de kreative prosessene som viktige. Ett større og bredere nettverk styrker de kreative prosessene. Vi gjør hverandre bedre, og desto større oppmerksomhet på ett arrangement, desto «større» blir øynene på hva mer skjer på Sørlandet. Vi er ikke konkurrenter, vi er samarbeidspartnere for det fremtidige opplevelseslandet på Sørlandet.
Det er flere miljøer innen opplevelsesnæringen som profesjonaliseres på Sørlandet, vi har miljø innen akademia med spesialfelt innen opplevelsesnæringen, finansieringsinstitusjoner både i Aust- og Vest-Agder med prioritet på opplevelsesnæringen, industri som hevder seg i ypperste verdensklasse, vi er den region i Norge med størst eksport. Vi er Norges vindu mot Europa – det er naturlig også å bli best på opplevelser i Europa.