Det har vært arbeidet lenge fra Aust— og Vest-Agders side med å lage et grunnlag for å slå sammen fylkene til ett Agder. Det er på høy tid. Begge fylkene er små, og blir stort sett nevnt i bisetninger i landsmålestokk. Ved eventuell sammenslåing blir agderfylket noenlunde på størrelse med de fleste andre fylker i landet, både arealmessig og befolkningsmessig. Det vil, ikke minst, bli en naturlig geografisk enhet, det vil bli lagt merke til, og bli et begrep med et godt navn. I Aust-Agder skal folk si sin mening om sammenslåing i en folkeavstemning utpå høsten. Dessverre er det sterke krefter i fylket som oppfordrer til å stemme nei.

Dersom det ikke blir ett Agder, vil sykehussaken i hele regionen lide. Dragkampen mellom sykehusene i Kristiansand og Arendal vil fortsette, krefter vil tappes og ingen vil vinne.

La oss se litt på realitetene.

Samlet befolkning i Agder er 278.000. Faren, som noen har pekt på, for å få et uhensiktsmessig «storsykehus» i regionen med denne befolkning er selvfølgelig ikke til stede.

Vest-Agder har 170 000 innbyggere, Aust-Agder har 108 000. Av Aust-Agders 15 kommuner, har de sju vestligste – Bykle, Valle, Bygland, Evje/Hornnes, Iveland, Birkenes og Lillesand – lettere og kortere avstand til Kristiansand enn til Arendal. Disse kommunene har også signalisert at de ønsker overgang til Vest-Agder, ja, til og med Grimstad har ytret ønske om å gå vestover. Da blir det tilbake kun sju kommuner i Aust-Agder som danner et reelt befolkningsgrunnlag for Sykehuset i Arendal. Og denne befolkningen – Arendal, Froland, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Gjerstad og Risør – teller til- sammen 66 000 mennesker. Dette er 24 % av Agders befolkning!

Det er umulig å drive et moderne, fullverdig sykehus med dette pasientgrunnlaget. For selv om det fantes rikelig kapital og penger til å drive det, ville det være umulig.

Fordi: Medisinen eller spesialisttjenesten er blitt så enormt spesialisert de siste 30 årene. Hvor man tidligere hadde en avdeling som tok seg av et stort og vidt fag, er dette faget nå delt opp i en rekke underspesialiteter. Og skal alle disse spesialitetene ha sin vaktturnus og bemanning, blir det kostbart. Men det er ikke det viktigste. Gode fagfolk og spesialister søker seg til arbeidsplasser med et bredt og godt faglig miljø, utviklingsmuligheter, faglige utfordringer og arbeidsmuligheter. Rekruttering av spesialister til avdelinger med lite pasientgrunnlag blir vanskelig. Personalet får lite erfaring, lite øvelse, lite rutine. Behandlingsresultatene blir som følge av dette dårlige. Spesialistene enten slutter eller fortsetter den dårlige trend. Forskning viser også nå at store sykehusavdelinger har de beste behandlingsresultatene.

Dersom sykehuset i Arendal og Aust-Agder fortsatt skal drive tautrekking med Vest-Agder, samt skittkasting og mistenkeliggjøring, og kreve at «likeverdigheten» skal bestå i at sykehusene i Arendal og Kristiansand skal være like med like tilbud, vil denne dragkampen mislykkes for Arendals vedkommende. Arendal vil stå igjen med svært lite. Og verre enn det: Vi kan faktisk risikere at hele Agder står igjen med svært lite; at Agders tre sykehus alle blir redusert til såkalte B-sykehus, og Stavanger og Tønsberg (og Oslo) blir våre hovedsykehus!

Den nåværende regjering har programfestet at ingen lokalsykehus skal nedlegges. Det er å fri til velgerne og samtidig å føre folk bak lyset. I vår tid med gode og tilgjengelige kommunikasjoner på alle felt, – veitransport, lufttransport, teleoverføring, osv., for ikke å snakke om medisinens utvikling, – vil det kreves mer spesialiserte enheter, og disse må lokalisere til sentrale steder for å oppnå et optimalt pasientgrunnlag.

Hvis Aust-Agder fortsetter å slåss på egen hånd, vil de miste goodwill og de vil tape. Men hvis de kunne være så fornuftige at de sa JA til ett Agder, ville vi få et sykehusstyre som på fritt og objektivt grunnlag kunne vurdere hvilke oppgaver de tre sykehusene i fylket bør ha. Et hovedsykehus i kristiansandsregionen – det kommer en ikke utenom – og et sykehus i vest og et i øst med spesialfunksjoner og en form for akuttberedskap. Det dreier seg i bunn og grunn om å opprette en moderne og fremtidsrettet sykehusstruktur for hele Agder til beste for hele befolkningen.