<p>I helga var jeg på konsert med Sivert.</p><div>Du vet jo hvem han er. ALLE vet hvem Sivert Høyem er.</div><div>Mr. Plateaktuelle nordnorske sang-Gud og Ex-Madrugada-vokalist som brummer dypt om månelandinger om du skrur på radio, og forteller vakkert om sin nye livsgnist om du skrur på Skavlan.</div><div> </div><div>Lørdag var det i hvert fall hele 650 sjeler som visste både hvem og hvor Sivert Høyem var her i Kristiansand. Og de var samlet i bakgården på Kick. Det var ganske klamt der inne, men Gud bedre, litt varme tåler man jo når man har en av tidenes beste norske vokalister stående på scenen foran seg.</div><div> </div><div>Og det var tydelig at mannen har en vid tilskuergruppe, da det inni lokalet var en herlig masse av folk født både før og etter 1950.</div><div> </div><div>Guddåbra! Æ lier det! Om det er opphevingen av lydforbudet, Sivert-appell eller rett og slett bare ren og skjær tiltakslyst i befolkningen som de siste ukene har sendt folk i hopetall ut i stormen og på diverse kulturarrangementer, er jeg ikke helt sikker på. Men man kan vel gjette seg til at det er en sammenblanding av overnevnte årsaker. Og uansett er det bare helt herlig å være vitne til.</div><div> </div><div>Det beste av alt var jo at ingen trengte å fortelle Sivert at han måtte slutte å kaste på de lange</div><div>armene sine og legge ned mikrofonen klokka 23.00 heller. Neida. Ny lydisolasjon i lokalene på Kick har hatt den positive bivirkningen at både Sivert og alle hans brødre og søstre i musikken, kan rekke både to eller tre eller fire ekstranummer om de har lyst, uten å bli forstyrret av naboenes tv-underholdning...</div><div> </div><div>Og Ola og Kari Nordmann kan flyte hjem i konsertrus og legge seg med musikk i hodet, uten å måtte ta nachspielet i selskap med Kveldsnytt. En kvelds pause fra Kongo synes jeg er et gode alle og enhver bør kunne unne seg.</div><div> </div><div>Sivert hadde bass i både stemmebånd, bein og armer lørdag. Men forhåpentligvis er veggene nå såpass tykke at det ikke lenger overdøver Dorthe og Co på TV2 i leilighetene rundt.</div><div> </div><div>For når Sivert sparer go’låta ”Moonlanding” helt til slutt, er det nok flere enn meg som hadde blitt litt snurt om lyden hadde blitt borte halvveis i andre strofe.</div><div> </div><div>Det hadde den rådende melankolien glidd litt over i tragedie, noe man helst vil unngå når man er ”ude og nyder musikken” og tar en helaften i lystig lag.</div><div> </div><div>Sånn sett tror jeg nok skravlinga til de mest påsegla hodene blant publikum nådde lenger opp i desibel enn det Sivert og bandet presterte på scenen, om man skulle ha noe å utsette på aftenen.</div><div> </div><div>Men med så mange mennesker samlet på ett sted er den slags ikke til å unngå, og heller <i>det </i>enn at det (som ved litt for mange anledninger tidligere) står 30 mann og koper foran scenen i et ellers ribbet lokale.</div><div> </div><div>La oss håpe den tida er forbi, at nye runder med klager kan unngås og at man fremover kan leve i sammen i verden preget av harmoni på lydfronten.</div><div> </div><div>En Sivert under taket er i hvert fall mye bedre enn å måtte gå hjem klokka ti...</div>
Mening →