Sørlandet som den glemte landsdel, har vært et gjennomgangstema i Fædrelandsvennens spalter. Mange aktører i landsdelen ser ut til å ville vedlikeholde dette bildet. I altfor liten grad kobles diskusjonen til sørlendingenes stemmegivning i valg. Ønsker man innflytelse, nytter det ikke å stemme på et parti som befinner seg ytterst på den mørkeblå aksen.

Det er særlig to eksempler som er trukket fram for å underbygge påstanden om den glemte landsdel. Det ene er samferdsel. Den rødgrønne regjeringen er den første regjeringen som ikke bare oppfyller, men overoppfyller Nasjonal Transportplan. I Agderrådet og gjennom stamveiaksjonen har det vært tverrpolitisk enighet om landsdelens samferdselsprioriteringer. Ikke alle partier liker å bli minnet på at deres lokale representanter har inngått i et bredt politisk samarbeid på dette feltet.

Samferdsel er mer enn stamvei. Fylkeskommunene overtar i 2010 ansvaret for øvrige riksveier unntatt stamveiene. I den nye regjeringsplattformen heter det at man skal styrke fylkeskommunenes frie inntekter for å øke fylkeskommunenes muligheter til å utvikle tiltak på samferdselsområdet. I statsbudsjettet for 2010 er det lagt inn en milliard ekstra til fylkeskommunene for å ivareta dette. I forbindelse med tiltakspakkene ble det avsatt millioner av kroner i ekstramidler i drifts— og vedlikeholdsbevilgningen til Jernbaneverket i Vest-Agder, til gang- og sykkelveier, sykkelbyprosjektet i Mandal, belysning langs E39, trafikksikkerhetstiltak m.m.

Ingenting glemmes så fort som nyåpnede veier, men vi kan fort bli enige om at det er nødvendig å satse mer på samferdsel. Det kan være grunn til å kritisere Sørlandets politikere for å ha vært for defensive på dette feltet. Utfordringen er derfor at lokal- og fylkespolitikere og de nye stortingsrepresentantene må bli mer samsnakket. Når det kommer til økonomiske prioriteringer må også samferdsel ses i sammenheng med andre politikkområder som helse, eldreomsorg, skole, kommuneøkonomi m.m. Den beste måten å finansiere samferdsel på er å bevilge penger over statsbudsjettet. Da handler det om å ha en ansvarlig og helhetlig økonomisk politikk og om prioriteringer.

Det andre eksemplet er påstanden om at Sørlandet verken har innflytelse på rikspolitikken eller personer i sentrale posisjoner. Riktignok er det en stund siden det kom en statsråd fra landsdelen, men det har vært tre statssekretærer fra Vest-Agder i perioden 2005 – 2009. Flere ordførere har innrømmet at de ikke tar kontakt med folk i regjeringsapparatet, men bare med egne partigrupper. En stortingsrepresentant har sagt at det ikke er noen vits i å ringe ham. Det er dårlig markedsføring av Sørlandet når enkelte politikere velger å fremstå som maktesløse. Innflytelse handler også om å ta egne initiativ for å løfte saker opp på den nasjonale arena. Vi har fått en sørlending som NHO-direktør. Alle interesserte bør følge han med et kritisk blikk når det gjelder hva han får til for Sørlandet.

NHO-direktøren i Agder mener at partiene må jobbe mer bevisst med å utvikle lederemner som kan bekle sentrale politiske posisjoner. NHO er nok ikke de første Arbeiderpartiet ringer for å spørre om det er personer på Sørlandet som kan bli statsråder eller statssekretærer, men det betyr ikke at det ikke jobbes med lederutvikling i partiet. Debatten om regjeringskabalen synliggjør at mange følger for dårlig med i det politiske landskapet i landsdelen. På sin ønskeliste til ny agderbenk hadde sjefredaktøren bare plass til to kvinner av totalt 10 representanter. Heller ingen med innvandrerbakgrunn nådde opp. Det er visst bare etniske sørlendinger med bløte konsonanter som regnes som sørlendinger i den sammenhengen. Kommentarene er ikke ment som bortforklaringer, for innflytelse handler mye om å ha personer i riktige og viktige jobber. Og, partiene kan gjøre mer for å utvikle og synliggjøre sine talenter.

Uttrykket den glemte landsdelen må ikke forveksles med stagnasjon eller mangel på utvikling og nyskaping. Vest-Agder er landets mest eksporterende fylke korrigert for petroleumsvirksomheten og ligger i verdenstoppen innen olje, gass og prosessindustri. UiA er forskningssenter for vindkraft. Det er mye å være stolt av også innen turisme og andre bransjer og næringer. Sørlandet er en innovativ landsdel.

Den rødgrønne regjeringen setter fellesskapsverdier i sentrum. Valget handlet om trygg styring gjennom finanskrisen og om valg av samfunnsretning. Noen av de viktigste utfordringene fremover er hvordan vi skal finansiere velferdssamfunnet, arbeid til alle, skole og kunnskap, mangfold, sikre flere innvandrere jobb og håndtere klimautfordringene. Det blir krevende, men i Norge har vi et unikt utgangspunkt for å møte dem.

Landsdelen har klare likestillings- og levekårsutfordringer, lavt utdanningsnivå, høyere andel unge uføretrygdede m.m. enn i landet for øvrig. Siv Jensen har uttalt at hun ikke tror det går an å utjevne forskjeller. For å løse utfordringene er mørkeblå høyrepolitikk altså det siste Sørlandet trenger.

Omdømmebarometeret gir en beskrivelse av hvordan Sørlandet oppfattes, men gir liten drahjelp når det gjelder hva som kan og bør gjøres. Den beste formelen for å få politisk gjennomslag er å stå sammen. Den nye Agderbenken, partiene, ordførere, NHO, KS, LO og alle gode krefter bør snarest sette seg sammen for å bli enige om nye felles mål for Sørlandet. En forutsetning for å få gjennomført det Agder blir enig om er en flertallsregjering som sikrer forutsigbare rammebetingelser i en situasjon hvor det er særskilt nødvendig. Den rødgrønne regjeringen vil jobbe hardt for å ivareta den tilliten velgerne har vist ved dette stortingsvalget.