Hurra og hei hå, nå er det jul igjen! Hele kroppen gleder seg og danser rundt som kattene på bordet og rottene i grøten. Ute er stjernehimmelen alltid klar, inne lukter det appelsin og pepperkaker hele døgnet.<br/><br/>Det skjer noe med meg når kalendertallet bikker 01/12 hvert år, og jeg klarer ikke helt å sette fingrene mine på hva det er. Øynene glitrer om kapp med julegatene. Jeg blir så romantisk og varm og full av kjærlighet i hele kroppen at jeg bare har lyst til å øse ut endeløse mengder med kyss, klapp og klem til alle kjente, delvis kjente og kanskje også relativt ukjente jeg måtte møte på ei stribe gjennom Markensgada. Jeg kan ikke noe for det, men dypt inne, under tre lag med vinterklær, fleecelue og polvotter, dunker det så heftig i brystet at det nesten er urovekkende. (Mine venner, dere er herved advart: Dere kan stå i fare for å bli offer for en aldri så liten kose-eksplosjon...) <br/><br/>I alle butikkvinduer skinner juleutstillingene, herlig akkompagnert av nissefar med stokken og nissefar som snorker. I grunnen er det hele ganske så perverst, men det er jo bare om man velger å tolke det slik. Jeg mener, her ligger en eldgammel grålig mann og snorker, mens de langbente halvnakne kvinnene rundt han jobber twentyfour-seven med å vise seg fra sin lekreste side i sexy små truser og hofteholdere. Ureksempelet på mannssjåvinisme, eller hva?<br/>Men vi aksepterer det liksom likevel. For det er jo tross alt jul! Og da får heller nissefar få være pimpe-far den måneden han ligger der, mens byens ektemenn lar seg friste inn i B-cup, C-cup og "hva søren var det nå hun var"— marerittet denne ene ganga i året.Til syvende og sist, om størrelsen ikke er helt på tur, fører det noe godt med seg når julekvelden endelig er der.<br/><br/>Personlig får jeg en merkelig dragning mot byens hobbyforretninger. Hjemme finner jeg frem akryl, lerret og pensler, benker meg ned ved stuebordet og kan sitte med julegave-skaping til langt utpå morrakvisten. Hvert år med hjertelige ambisjoner om å mekke alle julegavene selv. Hvert år med like lite hell...<br/><br/>Selvfølgelig ender også jeg til syvende og sist opp med en viss panikkangst den 21. desember, når kun to verk er ferdig og jeg fyker til Sørlandssenteret for å redde julefreden og resten av julegavene.<br/><br/>Men på denne tida er det jo stemninga og "spirit’en" som teller, eller hur?Og den kan jeg i hvert fall skrive under på at jeg har mer enn nok av. "Det er tanken som teller, Ann Magritt", har jeg blitt fortalt idet jeg med tårer i dådyrøynene forklarer at "du skulle egentlig fått et maleri, men det ble disse sokkene i stedet...." <br/><br/>I år skal jeg derimot unngå å donere meningsløse sokkegaver til folk jeg ikke rekker å lage noe til. Jeg skal gi dem musikalske gaver i stedet. Nei, jeg skal ikke torturere dem med mine personlige ikke-eksisterende sangkunnskaper. Jeg skal overlate den biten helt og fullt til byens egne musikalske julestjerner. <br/><br/>Og dem finnes det etter hvert rett mange av! Sørlandsartistene har virkelig begynt å eie jula, og er et råtips om man sliter med julegaveideene.Jeg nevner i fleng, Helene Bøksle har gitt ut tidenes juleplate med "Det hev ei rose sprunge", hun er også med på å synge julen inn med Kristiansand Symfoniorkester i Domkirka. Der kan du også få med deg Aase Helene Røinaas, Bjørn Handeland og Tini Flaats julekonsert"Frostrosen", som arrangeres for andre gang i år. Kristiansand Jazzklubb byr på Julesession på Kick med et knippe av byens fremste musikere og vokalister. Radiojam og "Sommer på Torvet Gjengen" synger jula inn på samme sted, mens det i romjula er duket for byens egne "Gitarakamerater" Tom Hugo Hermansen, Erik Faber og Stein Roger Sordal.På Hjørnet har sin årlige romjulsmetall med blant andre Subtrees, for å nevne noe av de man kan koste på seg en eller flere julegave-billetter til. <br/><br/>Det beste tipset, om jeg selv skulle la hjertet velge, ville være å investere pengene i en billett til Grim Kirke førstkommende søndag. Her stiller et knippe lokale artister opp til "Klar-konsert", hvor alle inntekter går til driften av byens gatemagasin. <br/><br/>Jula hadde uansett aldri blitt den samme uten musikken, mener nå jeg