Jeg har som hyppig leser av Fædrelandsvennen registrert at det den senere tid har vært flere artikler og innlegg som berører Forsvarets virksomhet i Agder og prioriteringer i forsvarsbudsjettet. Samtidig er det også fremlagt enkelte påstander om Forsvarets virksomhet som jeg ikke kan la bli stående uimotsagt.
La det for det første være helt klart at Forsvaret lever og leverer – hver dag – hjemme og ute. Forsvarets leveranser utføres på en meget profesjonell måte, som også høster internasjonal anerkjennelse. Forsvarets kvalitet, stridsevne og tilgjengelighet er løftet til et langt høyere nivå enn hva tilfellet var da den rød-grønne regjeringen overtok i 2005. En nødvendig modernisering til en kvalitativ bedre, mer fleksibel og tilgjengelig struktur er i ferd med å bære frukter – selv om det fortsatt gjenstår viktige utfordringer.
Norges geopolitiske plassering og strategiske interesser gjør at vi står overfor økende utfordringer i våre nærområder. Selv om flere forhold kun kan løses i en bred multilateral ramme, står Norge, særlig i nordområdene, overfor utfordringer knyttet til blant annet ressursforvaltning og uavklarte jurisdiksjonsforhold som i hovedsak må løses nasjonalt. Nordområdene er av den grunn regjeringens viktigste strategiske satsingsområde.
Jeg registrerer særlig bekymring for Heimevernet. HV er slett ikke døende, men en virksomhet i vekst. For 2011 foreslås HVs budsjett styrket med 8 mill. kroner. Dette betyr at om lag 90 prosent av innsatsstyrken trenes i 2011. Samtidig økes treningen for forsterknings— og oppfølgingsstyrkene fra 20 til 38 prosent. Regjeringens ambisjon er å komme opp til 50 prosent årlig trening av områdestrukturen fra og med 2012. Forsvarets reduserte tilstedeværelse i landsdelen de siste 10–15 årene er likevel et faktum. Dette er også i tråd med gjeldende langtidsplan for 2009–2012. Forsvarets virksomhet på Sørlandet er i dag konsentrert til Kjevik og Luftforsvarets skolesenter. Skyte- og øvingsfeltet tilknyttet tidligere Evjemoen er også fortsatt i drift, og Forsvaret vil ha behov for det også i fremtiden.
For å sikre at HVs oppgaver løses på en best mulig måte, legger forsvarssjefen nå opp til at HV gjennomfører enkelte endringer i stabs- og ledelsesmodellen. Agder HV-07 og Rogaland HV-08 ble slått sammen til et felles HV-distrikt i 2009. Dette innebærer blant annet at alle innsatselementer innenfor HV-distriktets ansvarsområde innordnes under én ledelse i Sandnes, og at ledelsen av innsatsstyrke Varg overføres dit. Innsatsstyrkesoldater vil fortsatt være rekruttert fra Agder-fylkene. Ut fra både operative, ressursmessige og praktiske forhold vil det være hensiktsmessig at treningen skjer lokalt også i fremtiden. For troppene vil endringen bety at troppsledelsen vil måtte forholde seg til en ny stab, og at treningen til styrken vil bli planlagt fra et annet sted enn i dag.
Regjeringen varslet i budsjettfremleggelsen at ett av tre fartøy i den indre kystvakt i Sør-Norge ikke vil patruljere i 2011. Jeg forstår at dette skaper diskusjon. Beredskapen i de kystnære områdene vil likevel bli ivaretatt av de to øvrige fartøyene, og KV Sør vil samlet sett patruljere med fire fartøy neste år. Ved behov kan også seilingsmønster endres og fartøy flyttes. Fartøyet som ikke skal patruljere, vil beholde sin utrustning og kan bli satt inn ved en krisesituasjon, for eksempel ved en oljevernaksjon.
Tiltaket frigjør 12,3 mill. kroner, noe som tilsvarer noe over syv prosent øving av forsterknings- og oppfølgingsstyrken i Heimevernet. Jeg anser derfor denne prioriteringen for å være riktig.
Det ble nylig konkludert med at en flytting av rekruttskolen for Sjøforsvaret fra Madla til Bergen likevel ikke vil være lønnsomt for Forsvaret. Dette innebærer at også forutsetningene for vedtaket om flyttingen av Luftforsvarets rekruttskole fra Madla til Kjevik må gjennomgås på nytt. Utredningen vil bli gjennomført i løpet av 2011. Inntil videre vil derfor Luftforsvarets virksomhet på Kjevik fortsette som før.
Jeg møter stadig påstander om at regjeringen bygger Forsvaret ned. Dette er feil. Regjeringen bygger Forsvaret opp. Det foreslåtte forsvarsbudsjettet for 2011 viser at Forsvaret er et satsingsområde. Budsjettet gir også prioritet til den delen av Forsvaret som faktisk driver direkte med operative leveranser, styrkeproduksjon, øving og trening. Både i 2010 og 2011 brukes ca. 55 prosent av midlene til virksomhet med slike formål, og ca. 28 prosent til investering i ny struktur. Forsvaret er ikke et papirforsvar.
Jeg forstår selvsagt at Forsvarets faktiske tilstedeværelse har stor lokal betydning, både forsvars- og samfunnspolitisk. En analyse av tallene for 2009 viser at Forsvarets virksomhet bidrar med nærmere 500 mill. kroner i direkte årlig verdiskapning i Agder-fylkene. En del av dette er knyttet til Umoe Mandal, som i løpet av 2011 vil levere de siste fartøyene i Skjold-klassen, og bidrar til at Norge vil få en av Europas mest moderne mariner. I tillegg har også ulike gjenkjøpsavtaler bidratt til at oppunder 300 mill. kroner i perioden 2005–2008 har tilkommet næringslivet i Agder.
Omstillinger kan være krevende. En eventuell bortfall av virksomhet trenger likevel ikke bare være negativt, men kan også gi grobunn for nye muligheter og ny aktivitet. Tidligere Evjemoen militærleir er et meget godt eksempel på nettopp dette. Leiren er i dag blitt til Evjemoen næringspark, med stor og variert aktivitet.
God ledelse betyr å kunne prioritere og å foreta valg som gir de beste resultater på lang sikt. Målet er å skape en varig balanse mellom oppgaver og ressurser, og samtidig få mest mulig forsvar for hver krone. Forsvaret må derfor være effektivt og forvalte sine midler på en forsvarlig måte. Og vi er på god vei.