Dahlen er kjent som er frittalende toppbyråkrat. Han har flere ganger kommet med utspill som har skapt bølger. Denne gang foreslår han drastiske kutt i omsorgstjenestene for at helse— og sosialsektoren skal unngå å sprenge budsjettet med et tosifret millionbeløp. Dahlen plasserer også ansvaret hvor det hører hjemme: hos politikerne.
Skal omsorgsytelsene opprettholdes på nåværende nivå, må det komme mer penger. I lys av at det er valgår, og at Kristiansand bruker færre kroner til omsorg enn snittet i de 10 største byene i landet, skulle en tro at mer penger ville komme. Men det er langt fra sikkert. Trolig må innbyggerne avfinne seg med et dårligere tilbud.
Kristiansand er blant kommunene som har egne kvalitetskrav til omsorgstjenesten. Forskriften garanterer individuell pleie og oppfølging. Men det viser seg at én ting er å ha målsettingen formulert i dokumenter, noe helt annet er hvordan virkeligheten fortoner seg.
De som jobber på gulvet i institusjonene ser ofte hva som trengs, men blir ikke hørt. De løper beina av seg, og vet ikke det beste de skal gjøre. De knuges av konstant dårlig samvittighet, og provoseres sammen med pårørende over tingenes tilstand. Stort arbeidspress har dessuten ført til et urovekkende høyt sykefravær i helse- og sosialsektoren.
Mens det er akutt behov for mer penger til helse og omsorg, vurderer Kristiansand kommune å kjøpe og overta driften av Sør Arena. Å eie og drifte et stadion er ikke en kommunal kjerneoppgave. Det er derimot eldreomsorg, helse og skole. Politikk handler om å prioritere. Det betyr at noe må velges bort.
Med tanke på de over 30 milliardene kommuneøkonomien er styrket med de siste årene, må det være lov å stille spørsmål ved prioriteringene politikerne i Kristiansand har gjort. For omsorgstjenesten er det allerede kritisk, og hjelpebehovet blir ikke mindre når eldrebølgen snart ruller inn over kommunene. Det er et politisk ansvar å sørge for midlene som trengs.