Forvaltning av dyr, mer enn jakt

Forslaget om hvilke arter som det kan jaktes på og når på året det kan gjøres, har vært på høring, og vedtak vil foreligge tidlige neste år og gjelde fram til 2022. Jakt har lange tradisjoner i landet vårt. Men det kan synes som om konservative holdninger i forvaltningen ikke tar særlig hensyn til det friluftslivet som ikke jakter og til et oppdatert humanistisk syn på dyr.

De kom så ubemerket ut i juli. Dukket opp fra intet i Hellesundet. Ei silandmor med seksten unger. Nesten daglig ser vi dem med hodet ned i vannet, speidende mot ålegresskogen etter småfisk og krepsdyr. Med en elegant forlengs rulle dukker de, ofte helt synkront og kommer opp med en sandkutling eller ei strandreke i de lange tynne nebbene.

En definert grense mot oss

Andre ganger flyter de formelig henover vannflata på usynlige luftputer. Det er som de risser inn et budskap i den sorte vannplata, eller kanskje bare er det en yr lek? Etter en stund vagger de opp på et lite skjær eller en odde for å hvile, tett, tett inntil hverandre.

Kommer vi for nær, trekker de seg stillferdig unna. Glir videre til neste bukt med små bølger omkring de blekrosa brystene. Men de kommer tilbake. Det er som de har en definert grense mot oss, men søker allikevel vår nærhet. Slik har de gledet oss, og vi snakker om dem som vi gjør med

Dette sommerbildet forteller i all sin enkelhet at dyr har en stor plass hos oss. De krydrer dagene og gir oss rike naturopplevelser. I alle medier formidles det jevnlig slike historier om den betydningen dyr har for folk i alle aldrer. Vi møter dyr og utvikler ofte nær kontakt over tid, lærer dem å kjenne som sammensatte og spennende medskapninger. Det er dette forholdet som i sterkere grad må komme til uttrykk i måten vi forvalter ville dyr på.

Attåtnæring og matressurs

Jakt og fangst har lange tradisjoner i landet vårt både som attåtnæring og som matressurs. I dag spiller nok selve friluftslivsopplevelsen en stadig større rolle. Men jakttradisjon blir i dag tillagt avgjørende betydning når myndighetene skal fastsette jakttider, hvilke arter som er jaktbare og rammene for jakt. Men myndighetene skal legge flere forhold til grunn for sine vedtak om jakt. De er nedfelt i naturmangfoldloven. I dag skal det også legges vekt på rekreasjonsinteressene, og da ment den verdien dyrelivet har for alle dem som ikke jakter, i tillegg til næringsinteresser og den betydningen de enkelte artene har i økosystemene. Når nærmere 90 % av landets befolkning ikke jakter, betyr det et hensynet myndighetene må legge stor vekt på. Det er god grunn til å hevde at dette ikke i tilstrekkelig grad kommer fram i forslaget som Miljødirektoratet nå har hatt på høring.

Forslaget fra Miljødirektoratet på jakt fram til 2022 tyder på stor grad av konservatisme. Flere av enkeltforslagene er direkte provoserende og har møtt betydelig allmenn motstand allerede. Noen eksempler. Heiloen er fjellets forsiktige karakterfugl. Den melankolske, klagende sangen dens høres vedvarende som lokke— og varselrop og fremføres også i sommerfuglliknende spillflukt. Heiloen er alle fjellvandreres gode venn. Den veier knappe 150 gram, men allikevel skal den kunne skytes. Langt mindre er trostene, ca 60 gram. Blant våre aller kjæreste sangfugler er svarttrost og måltrost som stadig inspirerer en rekke kunstnere. Når Miljødirektoratet nå åpner for å skyte disse sangfuglene, innfører de europeiske tilstander i landet vårt. Og det viser at forutsetninger for å tillate jakt på en art som lovverket krever, settes til side. Det er meningsløst å skyte arter som heilo, svarttrost, måltrost, enkeltbekkasin, rødvingetrost, ekorn mfl. Hensynet til den gleden store befolkningsgrupper har av disse artene og den plass artene har i økosystemene, særlig som meget viktige byttedyr, er to viktige hensyn. Og når en art er så fåtallig at den er kommet på rødlista og viser en negativ bestandsutvikling, bør det tilsi at arten fredes eller at stramme restriksjoner på jakt følger. Det gjelder for ryper, hare, ærfugl mfl.

Lokale tilpassinger

I april er våren langt framskredet her syd, og vi gleder oss over det uendelige livsmangfoldet som da åpenbarer seg. Det kan være ved et vann et sted på Agder - rugda trekker ennå i sort silhuett mot den røde kveldshimmelen, og en bever lager små krusninger i den speilblanke vannflata der den svømmer mot hytta. Da lyder to, tre skudd og livet til den høygravide gnageren stopper der under vårhimmelen. Vårjakt på bever fram til første mai er skammelig, noe alle med naturinteresse og et moralsk avstemt kompass bør ta avstand fra.

Norge er et langt land og de geografiske forholdene svært forskjellige. Lokale tilpassinger er nødvendig og kan bety at en art kan ha et høstingsoverskudd i en del av landet, men ikke i en annen. Jaktutøvelse kan på samme måten være problematisk noen steder fordi den foregår tett innpå bebyggelse og annet friluftsliv. Som på Skagerrakkysten. Det er derfor jakt på havet åpnes senere her enn i andre deler av landet. Dette må videreføres til at også enkelte kystnære sjøområder skjermes slik at halvtamme ærfugl og silender kan svømme trygt uten å bli skutt.

Naturvernforbundet har over 22.000 medlemmer og mange av disse er aktive jegere. Men i våre merknader til de nye jakttidene understreker vi den verdien dyr har som en fornybar naturopplevelse for folk i alle aldrer. Vi synes forslaget fra Md i for stor grad preges av jakttradisjon. Friluftsorganisasjoner, enkeltpersoner og politikere oppfordres til å se på hvordan vi forvalter ville dyr med nye øyne.