I forkant av EM har aviser og tv avslørt rasistisk vold og smakløse apelyder mot mørkhudede fans og spillere. Nå håper jeg det sportslige blir viktigst.
De fleste EM-interesserte har sett tv-bildene av krakilske og rabiate fotballfans fra Polen og Ukraina som nærmest hamrer løs på mennesker med en annen hudfarge. Scenene har allerede satt dype spor. Så dype at flere engelske stjernespillere holder familiene sine hjemme. Tidligere landslagskaptein Sol Campbell anbefaler engelske supportere å se mesterskapet fra sofaen.
Det er ikke slike ting man ønsker å se i sammenheng med et av verdens flotteste idrettsarrangementer. Et EM eller VM i fotball skal handle om idrett, glede og spektakulære mål. Om spillere som gjør det utrolige, dommertabber og oppsiktsvekkende resultater. Det skal handle om show, dans og sang på tribunene, og om vennskapelig supporterkultur både før og etter de intense oppgjørene. Et internasjonalt mesterskap i fotball skal være gøy — for alle.
Et EM eller VM i fotball skal handle om idrett, glede og spektakulære mål
Det er imidlertid langt fra gøy når Nederlands landslag blir møtt med apelyder på trening i Krakow. Det er heller ikke moro hvis Italias Mario Balotelli faktisk må tusle av gressmatta nettopp fordi han har hørt rasistiske tilrop fra tribunen. Det har han nemlig sagt at han vil gjøre.
I mine 20 år som fotballsupporter kan jeg heller ikke huske at et mesterskap noen gang har fått dette voldsomme rasismefokuset i forkant. Selv ikke VM i Sør-Afrika for to år siden fikk det, og det i et land som virkelig har en mørk fortid når det gjelder både raseskille, kriminalitet, rasisme og fremmedfrykt.
I mange tilfeller kan sport og idrett virke samlende og skape solidaritet - uansett hudfarge og nasjonalitet. Det håper jeg skjer i Polen og Ukraina også, to land som strever etter å kvitte seg med det gamle, overhengende stempelet som et østblokkland med stor fremmedfrykt. De ønsker å bli mer vestlige, bli godtatt av resten av Europa og vise at de har tatt store steg i positiv retning. Jeg har selv besøkt begge landene flere ganger. Polen er et stykke på vei, Ukraina henger mer etter, men personlig har jeg verken sett eller opplevd noen form for rasisme.
Polen er et stykke på vei, Ukraina henger mer etter, men personlig har jeg verken sett eller opplevd noen form for rasisme
I gårsdagens åpningskamp gikk det heldigvis også greit. Det kan selvfølgelig skyldes at verken Polen eller Hellas har mørkhudede spillere. Jeg håper den sannsynlige årsaken er at EM-sikkerheten er ekstremt god. Myndighetene i de to arrangørlandene ser trolig på et europamesterskap i fotball som en perfekt mulighet til å gjøre alle fordommer til skamme. Politikerne har brukt store ressurser på å sikre at de to landene vil vise seg fra deres beste side. Det er rett og slett deres sjanse for et tettere og bedre forhold til Vest-Europa.
Derfor velger jeg å tro at vi ikke kommer til å se et snev av rasehat på polske eller ukrainske EM-arenaer de neste tre ukene. Når den såkalte «høyrisikokampen» Ukraina - England spilles 19. juni, kommer byen Donetsk garantert til å være et av de sikreste stedene i Europa.