Anne Torunn Stormo skriver i sitt innlegg 17. desember med overskriften: Et kristent land, med ingressen: Gjennom tusen år med kristendom som religion har den selvfølgelig satt sitt preg på samfunnet vårt. Med mindre Stormo snakker til de av våre nye landsmenn som måtte være fullstendig ukjente med Norge og vår kulturarv, er det vel ingen som er uenig med henne.

Deler verdier

Om Stormos innlegg er en respons til en tidligere avisartikkel hvor Humanetisk-Forbund foreslår å legge julegudstjenesten for skolene utenfor skoletiden går ikke frem av artikkelen. Hun presiserer at kristne og humanetikere deler verdier og menneskesyn og stiller spørsmålet om hvorfor de ikke kan samarbeide om å beholde dette.

Videre i Stormos innlegg skriver hun at: Mange som vil være ikke-religiøse i dag, ser ikke at de er et produkt av kristen kultur». Nå vet jeg ikke hvilke studier Stormo har gjort med gruppen hun kaller «ikke-religiøse i dag», og jeg skal heller ikke svare for disse, men uttalelsen virker svært nedlatende overfor de mange som velger å leve uten et religiøst livssyn.

Nestekjærlighet

Stormo skriver i sin artikkel om den kristne etikk og hvordan den har vært med på å forme vårt lovverk og videre hvordan vi behandler for eksempel straffedømte og mennesker med en psykisk lidelse. Nå er det vel ikke bare kristen-etikk som skal ha æren for at vi gjør og tenker som vi gjør i dette landet. Videre trekker hun inn andre religioner og sier: «Østens religioner med tro på reinkarnasjon får ikke alltid tanken om nestekjærlighet og medfølelse gode kår, fordi en som har blitt rammet av noe vanskelig blir oppfattet som å ha gjort noe galt i et tidligere liv».

Her snakker hun om en stor del av verdens befolkning og beskriver én tolkning innenfor for eksempel hinduistisk og buddhistisk tradisjon.

Forbarmet seg over syke

Det finnes nok av eksempler i buddhismen hvor Buddha forbarmet seg over syke og han så til og med det menneskelige hos massemorderen Angulimala som han tok inn i sitt munkefellesskap. Buddha talte også om betydningen av selvrefleksjon og anger, og det sentrale at et menneske kan gjøre opp for sine ugjerninger ved å gjøre gode gjerninger. Hun snakker her om Østens religioner som om disse bare finnes i Østen. Det kommer kanskje litt brått på for noen, men Norge har også blitt et buddhistisk land, og for ikke at all historiekunnskap skal gå tapt så må vi nevne at kristendommen ikke er av norsk opprinnelse.

Jeg håper ikke at Stormo virkelig mener at nestekjærligheten og medfølelsen blant kristne, som ikke tror på reinkarnasjon, alltid har gode kår? Eller at hun tror at alle som ikke henhører under et kristent eller humanetisk livssyn ønsker noe annet for vårt lille land enn nestekjærlighet og medfølelse.