Det er ikke kun de som får slag som kan få livet snudd på hodet, men også deres pårørende. Selv om antallet som dør av hjerneslag går ned, vil en aldrende befolkning føre til at flere får slag i årene framover.

I dag er hjerneslag den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemming som ikke er medfødt og den tredje vanligste dødsårsaken her i landet.

Norsk slagbehandling er god, men likevel har vi muligheter og ikke minst behov for å bli bedre på å ivareta de som rammes. Ulike studier viser at spesielt yngre slagrammede sliter, og vi vet at mange pårørende også har utfordringer.

LHL og LHL Hjerneslag oppfordrer alle partier om å ta situasjonen på hjerneslagområdet på alvor og programfeste en tydeligere politikk på dette i neste stortingsperiode. På vegne av de slagrammede, personer med afasi og pårørende har vi sammen med Afasiforbundet i Norge følgende utfordringer som vi ber politikerne fra vårt fylke om å følge opp:

• Øke forskningsinnsatsen: Hjerneslagområdet har lenge vært et forsømt forskningsområde. Innsatsen i Norge utgjorde for noen år siden elleve prosent av forskningen på hjertesykdommer og to prosent av kreftforskningen.

• Lage nasjonal plan for CT-skannere og styrke den prehospitale tjenesten: Hjerneslagbehandling er avhengig av god organisering. CT-skannere i prehospital tjeneste — slik som det foregår forsøk med i slagambulanse i Østfold - økt tetthet av CT-skannere kombinert med teleslag og flere som tilbys trombektomi (blodproppfisking), vil forbedre akuttbehandlingen betydelig.

• Etablere screeningløsning for atrieflimmer: Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneinfarkt, og infarkt hos pasienter med flimmer er assosiert med høyere mortalitet og lavere funksjonsnivå enn andre typer hjerneslag. En stor andel av disse kan forebygges med behandling av blodfortynnende medisiner om de blir diagnostisert.

• Gi bedre rehabiliteringstilbud: Det er store geografiske variasjoner i omfang og kvalitet på rehabiliteringstilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Mange kommuner har begrenset, eller ikke tilgang, til nødvendig fagkompetanse som inngår i moderne slagrehabilitering, deriblant for kognitive vansker og afasi.

• Skaffe flere logopeder og synspedagoger: En av fire slagrammede rammes av afasi. Mange av disse møter et svært mangelfullt logopedtilbud i kommunene. Seks av ti slagrammede får synsvansker etter et hjerneslag. Rehabiliteringstilbudet for disse og oppfølgingen de får varierer og er ikke god nok. En årsak er at det er for få synspedagoger.

• Gi bedre pårørendestøtte og -oppfølging: De fleste slagpasienter rehabiliteres i dag i hjemmet. En svensk studie viser at partnerne til slagpasienter får langsiktig nedsatt livskvalitet. Både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenestens oppfølging av pårørende må bli bedre, blant annet gjennom informasjon og kurs.

Selv om vi nå får både reviderte retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og pakkeforløp, forventer vi en enda mer aktiv hjerneslagpolitikk i neste stortingsperiode!