De tragiske hendelsene i Frankrike er et angrep på ytringsfriheten, og en tragedie for menneskene som er rammet. Satirens mål er å provosere og harselere, men den har en verdi fordi den kan føre til nyttige diskusjoner om viktige samfunnsspørsmål. Ingenting kan forsvare reaksjonene fra terroristene. Det må være rom for satire i ytringsfrihetens navn. Nå tar flere til orde for at det trengs mer religionskritikk. Jeg slår et slag for mer og bedre livssynsjournalistikk. Vi trenger å forstå bakgrunnen for det som skjer — og vi trenger å forstå hverandre. På den ene siden trengs forståelse for hvorfor satiretegninger sårer mange og
skaper stort sinne. På den andre siden trengs forståelse for hvorfor noen ønsker å harselere med det hellige. Vi må sloss for ytringsfriheten, men samtidig være bevisste på vårt ytringsansvar.
Kirkereporter
Det er to tendenser i mediedekningen av livssyn: temaet får lite oppmerksomhet — og konservativ religion presenteres i et negativt lys. Frem til cirka år 2000 hadde alle de store avisene i Norge en egen kirkereporter. Nå er det (nesten) bare Fædrelandsvennen som har en egen journalist med livssyn som ansvarsområde. Når spesialreporterne forsvinner, forsvinner også ofte kunnskap og kontakter. Det er tankevekkende i en tid som det trengs god, kritisk journalistikk om livssyn.
Større åpenhet
Ifølge forskningsprosjektet «Coverage of religion in the media», som har sett nærmere på 14 nordiske aviser i 1988, 1998 og 2008, har dekningen av den lutherske majoritetskirken gått ned, mens dekningen av islam som en omstridt innvandrertradisjon øker. Det er blitt større åpenhet for andre verdensreligioner, men mediene har få saker om nyreligiøsitet og lite religionskritikk. Min undersøkelse av tre sørlandsaviser i 2013 konkluderer med at de har få saker om livssyn. Bare i rundt to prosent av det redaksjonelle stoffet er livssyn en viktig dimensjon ved saken. De få sakene som er på trykk domineres av koselige
Ingenting kan forsvare reaksjonene fra terroristene. Det må være rom for satire i ytringsfrihetens navn.
kultursaker og forhåndsomtaler av arrangementer i kristne menigheter. Sakene om islam handler i hovedsak om konflikter langt borte fra oss. En masteroppgave om Aftenpostens arbeid med islamrelaterte saker konkluderer med at islam først og fremst er nyhetsverdig når saken har et element av konflikt mellom den norske majoritetskulturens normer og verdier og muslimske minoriteters. En fersk undersøkelse fra analysebyrået Media Tenor viser at sakene om islam som regel har en negativ undertone. De religionene som får hardest medfart i mediene er de som markerer forskjeller og oppfattes som autoritære og strenge, konkluderer Henrik Reintoft Christensen i sin doktoravhandling (2010). Her finner vi både islam og konservativ kristendom. Medieomtalen er mer positiv når religionen påberoper seg en etisk autoritet ved å henvise til noe allmennmenneskelig.
Livssynsjournalistikk
I anledning en ny lærebok om livssynsjournalistikk har jeg intervjuet ni journalister med livssyn som spesialfelt. De mener det viktigste utgangspunktet for god livssynsjournalistikk er en god journalist med kunnskap og forståelse for livssyn. Livssynsjournalistikk er ikke en egen metode, men vanlig journalistikk på temaet livssyn. Det handler om å informere, rette kritisk søkelys og fortelle historier om de store livsspørsmålene som angår oss alle, om hverdagsliv, økonomi, likestilling og makt. Dersom journalisten avfeier livssyn som noe privat, eller mangler kunnskap om livssyn, kan hun gå glipp av gode, viktige og interessante saker.
Alle mennesker har et livssyn, en måte å forstå verden på. Det kan være religiøst eller sekulært fundert, reflektert og formulert eller ikke. Mye tyder på at kunnskapen om livssyn er synkende, samtidig som mangfoldet av livssyn øker. Klassiske teorier om at verden ville bli mer og mer sekularisert i takt med økt modernisering har slått feil. Teoretikere som Peter L. Berger (1967) og Jürgen Habermas (2002) har revurdert sine gamle teorier om en altomfattende sekularisering, og forsøker nå å forklare det motsatte: nemlig hvorfor religion synes å øke i styrke og fremtreden i verden i dag.
Fjerne fordommer
Vi må lære oss å leve sammen i et «livssynsåpent samfunn» der vi tror og tenker ulikt. God livssynsjournalistikk starter med å erkjenne mangfoldet og motsetningene, og tar dem på alvor. Informasjon, kritiske spørsmål og gode reportasjer kan forebygge frykt og fjerne fordommer. Ved å gi rom også for de politisk ukorrekte meningene kan journalistikk bidra til at man opplever respekt, selv om man tror og tenker annerledes enn majoriteten. Man hører til i fellesskapet, selv om det noen ganger rettes respektfull kritikk mot de meninger og tradisjoner man har. Slik kan journalister bygge broer mellom mennesker, og forhåpentligvis bidra til å gjøre veien til ekstremisme og terror lengre.