Vi er vant til litt av hvert fra Aust-Agders fylkespolitikere, men den komitébehandlingen som bereder grunnen for neste ukes vedtak i fylkestinget om idrettslinjens plassering ved Møglestu eller Åmli videregående skole, tar så langt prisen. Den viser i et nøtteskall et politisk system som er ute av stand til å fatte fornuftige beslutninger når hensyn skal avveies mot hverandre. Fylkestinget har gang på gang unnlatt å ta stilling til hva slags skolestruktur det ønsker innenfor de økonomiske rammene som står til rådighet. Det skyver den ubehagelige, men nødvendige, oppryddingen foran seg.Små skoler som ikke har livets rett, holdes kunstig i live, mens livskraftige tilbud tynes, og elever som bor i de folkerike grenseområdene mot Vest-Agder tvinges til meningsløs lang skolevei. Økonomien er ute å kjøre, samtidig som flertallet av fylkespolitikerne setter hensynet til egne politiske mål foran hensynet til de brukerne fylkeskommunen skal gi et tilbud. Det er ikke bare forstemmende, det er misbruk av makt.Arbeiderpartiets Per Åge Nilsen har helt rett når han sier at idrettslinjen representerer et være eller ikke være for Åmli. Men når det naturlige elevgrunnlaget ikke finnes, blir det formålsløst å amputere et velfungerende tilbud annensteds for å gi Åmli noen års galgenfrist. Det er ikke annet enn misforstått putesying å holde på slik, en ødsling med ressurser som det store flertall av Aust-Agders innbyggere ikke er tjent med.Hva verre er, i denne saken er også hensynet til alminnelig anstendighet kastet over bord. I Arbeiderpartiet frontes saken av samme Nilsen som vel å merke er ansatt som prosjektleder ved den aktuelle skolen i Åmli for å finne grunnlag for dens videre drift. Vi bestrider fylkestingets og assisterende fylkesrådmann John Bergs lovtolkning om at Nilsen ikke skulle være inhabil i denne saken. Sammen med seg i Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe har Nilsen ytterligere to ansatte ved samme skole, Freddy de Ruiter og Tone Barbro Loftesnes. I tillegg sitter også Åmlis ordfører Tellef Harstveit i fylkestinget.Dermed er det i Arbeiderpartiets store gruppe på ti, tre personer med direkte tilknytning til skolen i Åmli, fire om vi tar med ordføreren. Til sammenligning utgjør Åmlis andel av Aust-Agders innbyggertall 1,8 prosent. Slik sett står vi overfor et dobbelt demokratiproblem. Det lille mindretalls interesser teller uforholdsmessig inn når avgjørelser skal fattes. I tillegg trekkes ikke personer som har åpenbare private eller profesjonelle interesser i et bestemt utfall, fra saken.Slikt bringer politikken i miskreditt. Vi har sett det før, men sjelden så grimt som i dette tilfelle.