Bakgrunnen for konflikten er hvilken innflytelse styrene ved skolene i kommunen skal ha i fremtiden. Oppvekststyret får saken på bordet i dag, og vedtar politikerne skolesjefens innstilling, betyr det at styrene kun får uttalerett — og ikke vedtaksmyndighet - i viktige saker som angår skolenes drift. Føreland vil ha all makt samlet hos rektor når det kommer til økonomi, fag, personal og organisasjon. Hun fastslår at foreldrene ikke har forutsetninger for å mene noe om for eksempel timetall. Mye kan sies om Føreland, og det blir også gjort, men med en så arrogant holdning overfor foreldrene, ber hun om bråk.Foreldrene vil at styrene skal behandle skolenes budsjetter og planer, bestemme hvordan overskuddet skal brukes og ha et ord med i laget i forbindelse med ansettelser og disponering av timetallet. Med et slikt utgangspunkt er det nødt til å bli full skjæring når ingen av partene er villige til å gi ved dørene. Oppvekststyret skulle egentlig ha behandlet denne saken før sommerferien, men den ble utsatt. Forsøket på å komme fram til enighet, førte imidlertid ikke fram, selv om det er avholdt flere møter. I stedet for tilnærming, er frontene blitt skjerpet, noe ordbruken de siste dagene også gir uttrykk for. Allerede i 1994 ble det innført økt selvstyre ved skolene i kommunen. I 1998 ble det vedtatt forsøk med fullt selvstyre ved ni skoler. For to år siden forelå evalueringen av prøveordningen, og den konkluderte med at selvstyrte skoler er positivt. Problemet er at selvstyrte skoler bryter med det såkalte delegasjonsreglementet, som kommunen har innført. Gjennom denne nyorganiseringen har rektor, på lik linje med andre avdelingsledere, fått fullt delegert ansvar for økonomi, fag, personal og organisering ved den enkelte skole. Juridisk sett er det ingen ting i veien for å legge myndigheten på noen av disse områdene til styrene, men Føreland mener det ikke er hensiktsmessig at styrene er overordnet rektor, fordi det vil skape uklare ansvarsforhold. Foreldrene svarer med at skolesjefen på denne måten øker sin makt veldig, for det er lettere for henne å forholde seg til lojale rektorer enn frie og uavhengige styrer. Trumfes skolesjefens innstilling gjennom i oppvekststyret i dag, spiller både administrasjonen og politikerne høyt med foreldregruppen. Flere har truet med at de ikke lenger vil engasjere seg i skolens arbeid hvis styrenes innflytelse reduseres, for de er ikke interessert i å bruke tid på det de definerer som supperåd. I festtaler tar gjerne både byråkrater og politikere uttrykket brukermedvirkning i sin munn. Her har de sjansen til å bevise at det er mer enn ord. Vår oppfordring til skolesjefen og politikerne er at de besinner seg. Det er tid til å vente hvis målet er et vedtak som gir den best mulige skolen for elevene.