I går kunne Aftenposten melde at de siste tallene fra Finansdepartementet viser at Norge i år bruker nesten dobbelt så mye oljepenger som opprinnelig vedtatt i budsjettet for 2003. I statsbudsjettet var det forutsatt brukt 34,8 milliarder kroner av oljepengene, mens det ligger an til at vi bruker 62,5 milliarder — en budsjettsprekk på 80 prosent.I forhold til budsjettbalansen er ikke dette fullt så galt som man kan få inntrykk av. For brorparten av denne økningen skyldes at statens inntekter fra skatter, avgifter og renter har sviktet med 21,5 milliarder kroner. De ekstra oljepengene har kompensert for dette.Men i tillegg til dette har vi brukt nær åtte milliarder kroner mer enn budsjettert fordi utgiftene til sykehusene og arbeidsledigheten ble høyere enn antatt. Det er altså sprøytet inn åtte milliarder kroner mer i norsk økonomi enn hva regjeringen og forstandige økonomer mente var forsvarlig da budsjettet ble vedtatt i fjor høst.Og det er dette som fortoner seg som det paradoksale for legfolk. Hver høst formidles det et inntrykk under budsjettforhandlingene av at skillet mellom en ansvarlig og uansvarlig budsjettpolitikk dreier seg om noen hundre millioner kroner. Så viser det seg altså ved årets slutt at vår økonomi har klart å absorbere åtte milliarder kroner ut over hva som ble vedtatt etter lange og dramatiske forhandlinger.Vi mener ikke med dette å avvise moderasjon i forhold til å bruke oljefondet som en Sareptas krukke. Men det forteller oss at samfunnsøkonomi langt fra er noen eksakt vitenskap. Og hvem vet om vi ikke i dagens situasjon kunne ha anvendt litt mer keyniansk finanspolitikk og sprøytet flere oljemilliarder inn i norsk økonomi for å realisere tunge infrastrukturprosjekter som også de fremtidige generasjoner vil få glede av.Vi har fortsatt ingen forståelse for at det ikke kan brukes oljemilliarder på å ferdigstille viktige veiprosjekter som vil ha en samfunnsøkonomisk nytteverdi.