Alle synes nå å enes om at fylkeskommunens dager er talte. Det tok 10-15 år før det ble en felles-politisk erkjennelse, som Fremskrittspartiet og Høyre lenge sto alene om.

Men hva som skal komme etter fylkeskommunene er ennå i det uvisse. Det avtegner seg både et intellektuelt og et politisk kaos rundt den fremtidige regionorganiseringen, skal vi tolke de forslag og signaler som nå verserer.

Kommunenes Sentralforbund offentliggjorde tidligere i høst sitt forslag om sju regioner, hvor det meste av arbeidet synes å ha bestått i kartografi snarere enn å definere innhold.

I oktober vil distriktskommisjonen — Barlindhaugutvalget - avgi sin innstilling. Med det interessespenn denne kommisjonen rommer kan vi vente oss sprik i alle retninger. Og mye tyder på at kommisjonen ikke kommer til å tegne noe nytt Norges-kart, men vil konsentrere seg om å definere hvilke desentraliserte oppgaver de nye regionene skal ivareta.

Og der er vi ved sakens kjerne når det gjelder den norske regiondebatten. For all regiontenkning og alle regionmodellene forutsetter en betydelig overføring av makt fra Stortinget og sentraladministrasjonen til regionene. Hele region-tanken står og faller med at Stortinget og sentralmyndighetene er villige til å gi fra seg makt. Det har ikke vært Stortingets mest fremtredende trekk det siste hundreåret. Et Storting som trives best med å diskutere veistubber og minstebetalingssatser i barnehagene. Det er ikke tilfeldig at Norge er et av Europas mest sentralistiske land.

Derfor er vi enige med dem som heller kaldt vann i blodet til karttegnerne og mener de begynner i gal ende. En av dem var kommunalminister Erna Solberg i hennes foredrag på HiA forleden. For vi må først vite hvilke oppgaver og hvilke myndighetsområder som skal tillegges de nye regionene før man risser opp regiongrensene. Det er her det store politiske slaget vil stå.

Og det er dessverre all grunn til å frykte for at en historisk desentraliseringsprosess vil koke bort i kålen på Stortinget, når det går opp for våre folkevalgte hvilken makt de må gi fra seg.